søndag 20. desember 2009

Julestemning


video

Dette er min julesong i år. Vakkert, vakkert.

lørdag 12. desember 2009

Englar



Englar steig frå himlen ned

Englar steig frå himlen ned,
song så fagert over jord.
Og frå fjella ljoma det
med i deira glade kor.

Gloria in excelsis deo. Gloria in excelsis deo.

Kvifor vart den jubel stor
hyrdingar til del ein gong?
Kva for glade budskapsord
kjem med deira himmelsong?

Gloria in excelsis deo. Gloria in excelsis deo.

Kom til Betlehem og sjå
han som all den lovsong får!
Her han ligg på høy og strå
Kristus Herren Kongen vår.

Gloria in excelsis deo. Gloria in excelsis deo.

Denne songen song eg med koret eg er med i i går. Eg veit dessverre ikkje kven som har skrive teksten, melodien er ein fransk folketone.

Engelen på bilete er laga av glas- og smykkekunstnaren Tove Egholt. Vakker, ja?

Eg kjenner at eg elskar englar!

søndag 6. desember 2009

Panserhjerte av Jo Nesbø


Kilde

Jeg er svoren Nesbø-fan, og Nesbø svikter vel aldri?

Harry Hole er tilbake for åttende gang. For n'te gang må han graves fram fra bedøvelsen og dødens forgård, og hentes til Voldsavsnittet. I Oslo har en seriemorder drept to kvinner med det grusomme Leopolds eple.

Det skal Nesbø ha. Han er en mester på troverdige framstillinger av det groteske.

Jeg har ikke lyst til å spolere leseopplevelsen for andre, så jeg sier ikke mer om handlingen enn at man skal til fjells og til Afrika i løpet av de seks hundre sidene - og at den inneholder love, naturligvis.

Denne siste boka er på høyde med de andre Hole-historiene, men er ikke den beste, etter min mening. Og: selve nøkkelen i plottet gjettet jeg tidlig; jeg syntes Nesbø la ut veldig tydelige pekere underveis. Derfor følte jeg meg litt sviktet - over ikke å ha blitt (tilstrekkelig) lurt!

torsdag 3. desember 2009

Emmas lykke


Kilde

Dette er en tysk kjærlighetsfilm. Ikke en tradisjonell kjærlighetsfilm akkurat, men det gjør slett ingenting.

Emma lever en eremittaktig tilværelse som grisbonde. Grisene avliver hun med kjærlighet. Det er ikke det eneste hun gjør på utradisjonell måte. Stadig får hun besøk av den lokale lensmannen. Hun møter han alltid med dobbeltløpet hagle, mens han stadig gjentar sitt frieri til henne.

En natt kjører en bil av veien og havner i hagen hennes. Sjåføren, Max, er kreftsyk og på rømmen til Mexico. Men hos Emma finner han en eksotisk, siste havn.

At kjærlighetserklæringer på tysk høres så flott ut hadde jeg ikke tenkt på før. Se og hør!