Jeg kunne ikke ta pause fra ordene hennes. Måtte bare høre.
Bergtatt lyttet jeg på den underfundige, underlige teksten.
For ett år siden leste jeg En dåre fri. En roman som på et vis er selvbiografisk. Slik tenker jeg om Søvnens lekkasje også, om det er med rette vet jeg ikke. Noe sier meg bare at Grimsruds ord er ærlige og nakne.
Søvnens lekkasje, er det drømmene? I drømmene kan alt skje, ting blandes sammen til utrolige bilder. Slik også her. Raskolnikov fra Forbrytelse og straff, hovedpersonen fra Sult, denne romanens jeg-person, forfatterens hovedperson fra en annen roman, en høy dame som løser matematiske ligninger. Alt mikses sammen. Og innimellom ringer telefonen. En selger tilbyr abonnement på truser.
Dette er forunderlig morsomt, forvirrende, urovekkende - og poetisk skrevet.
Jeg er forfatter. Det er ikke et yrke. Det er et liv. Men nå sover jeg.
Jeg ligger i sengen og venter. Lengter etter rem-søvnen, lengter etter drømmen.
Slik starter boka. Fint, ja? Ja.
Her sitter jeg, etter å ha lyttet meg i gjennom "Søvnens lekkasje", og googler omtaler av boka. Så fant jeg din. Din beskrivelse er en identisk kopi av min leseropplevelse! Jeg har sugd inn opplevelsen i magedrag. Hun har makt over ordene, og handlingen slapp ikke på et eneste tidspunkt taket i meg. Til tross for surrealismen. Og det er søren meg godt gjort! For når handlingen er så fragmentert og løs, må det være en stor kunst å holde på leseren. Handlingen lever, ordene triller ut av boka og alt er dønn uforutsigbart. Sist, men ikke minst: Her er SÅ mye herlig humor! Aina
SvarSlettDenne romanen bergtok også meg! Jeg valgte også lydbok, og er glad for det valget. Stemmen hennes gjorde nok også sitt til opplevelsen. Jeg kjente igjen så godt det du skrev om ikke å ønske pauser. Disse uforutsigbare, surrealistiske beskrivelsene, med så mye skrå humor ga lesingen dimensjoner jeg sjelden har opplevd. Likevel tok det meg et par kapitler å bli revet helt med. Jeg satt nemlig og ventet på at den "virkelige" handlingen skulle begynne. For vanligvis, når forfattere inkluderer drømmene sine i bøker, innrømmer jeg en viss kjedsomhet. Men Beate Grimsrud ga noe helt annet: Hun er jo en mester med ord! Og mot slutten byttes humoren ut med en sårhet... Hele boka oser av varme og reflektert
SvarSlett...reflektert bevissthet, skulle jeg skrive til slutt.
SvarSlettHei, den anonyme to kommentarer over her er også meg, Aina.
SvarSlettJeg skrev først fra iPad, og fikk problemer med registreringen. Ikke minst, fordi krypteringen man skal tolke er bortimot uleselige, dessverre. Jeg har gjort x antall forsøk hver gang.
Derfor skrev jeg en til, uten å se at den første også var gått inn :)
Men du, du hadde nok fått mange flere kommentarer, om ikke det hadde vært så utilgjengelig å kommentere hos deg...