Komiske mysterier - Mistero Buffo

Noen ganger opplever man noe utenom det vanlige. Nå har jeg hatt en slik opplevelse. Gjøgleren i Mistero Buffo har med sin spissede humor tatt meg med. Til miraklenes tid. Da Jesus fikk den blinde til å se, krøplingen til å gå og gjorde vann til vin - den mest modne, velsmakende vin som beruset alle sanser.

Dette og mye mer visualiserte Hans Petter Nilsen ved hjelp av ... seg selv. Stemme, kroppsspråk - og ulike dialekter. Engelen hadde nasal Mo i Rana(?)-dialekt, kirkegraveren som tjente penger på ALT kom fra Sunnmøre, Singsaker-fruen giftet bort datteren i bryllupet i Kanaan. Nilsen skifter rolle på mindre enn et knips! Fantastisk bra gjort.

kilde

Dario Fo skrev denne monologen i 1969. Mistero Buffo er italiensk og betyr de komiske mysterier, og ikke Herr Buffo, som Nilsen gjorde oss oppmerksom på innledningsvis i forestillingen.

Om det er en moral i stykket er det at ingenting er for alvorlig til å spøke med. Humor er ikke bare underholdning, men en overlevelsesstrategi.

kilde