Dette er Murakami i novelleformat. De seks novellene kan alle, på en eller annen måte, knyttes til jordskjelvet i Kobe i 1995.
Det er ofte noe overnaturlig i Murakamis fortellinger. Framstillingen er likevel ikke slik at man avviser den, eller syns den er tøvete. Det er snarere slik at det fantasifulle og rare gir historiene en ekstra dimensjon.
I en av novellene blir Komura forlatt av kona si fem dager etter jordskjelvet. Komuras liv går videre i en stille eksistens, men så blir han bedt om å ta med en liten pakke innpakket i gråpapir ...
Miyake samler rekved på stranda og lager bål på fine kvelder. Yoshiya drives i jakten på en mann uten øreflipp, eller kanskje like mye jakten på sin egen historie. Den aller vakreste novellen er den om Junpei, Sala, Sayoko og Takatsuki. Kjærlighet er vond, men vakker. Junpei er novellist. "Fra nå av vil jeg at novellene mine skal være annerledes, tenkte Junpei. Jeg har lyst til å skrive om folk som venter på at natten skal ta slutt, som lengter etter lyset, slik at de kan holde om den de elsker; om folk som drømmer og som venter." Trenger jeg å si at Junpei blir lykkelig til slutt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D