mandag 19. september 2011

Bokdamene på Byneset, første treff hausten 2011

Førre veka var vi i gang, Bokdamene på Byneset.

Eg elska ho var lest og "Jeg elsket henne" skulle ses. Først boka, så filmen med andre ord.

"Korleis var slutten igjen?" spurde Åste nesten med det same eg var komen innom døra. Vi repeterte siste sida og hm-a litt saman.

Til osten og vinen kring bordet hennar Bjørg hevda Hilde at svigerfar Pierres elskerinne, Mathilde, var bokas hovudperson.

I filmen var Pierre definitivt personen alt krinsa rundt. Definitivt. "Frykteleg sjølvmedlidande type", skreiv Hilde i ein e-post dagen etter. Svigerdotter Chloes sorg over at mannen, og Pierres son, hadde forlate ho og gått til ei anna kvinne blir ikkje vidare problematisert.

"Eg førestilte meg Pierre meir autoritær og av den gamle skulen, sa eg, som altså heiter Mette, "og Mathilde var langt i frå ei draktkledd forretningkvinne i boka", fortsette Marit.

Vi likte nok boka langt betre enn filmen alle fem. Ikkje lett å leve opp til alle forventingane ei bok skaper. Denne filmen greide det ikkje. Men les Anna Gavaldas bok - ho er god!

søndag 18. september 2011

Film: Alt om min mor

Pedro Almodóvars Todo sobre mi madre er en nydelig film. Trist og morsom.

Kilde: gyldendal-uddannelse.dk

Filmen fra 1999 handler om Manuela, sykepleier og alenemor til Esteban. Estetan er en flott ung gutt som vil bli forfatter, og som hungrer etter å finne ut hvem faren er. På sin 17-årsdag omkommer han i en trafikkulykke. Manuela reiser tilbake til Barcelona og tilbake i sin egen historie.

Reisen medfører gjenforening med gamle kjente i transvestitt- og prostitusjonsmiljøet, og møter med nye og komplekse mennesker.

Kilde: tromsoby.no


Jeg anbefaler dere å dukke ned i Almodóvars verden av pussige, herlige mennesker der både sorgen og latteren fins i rikt monn.

torsdag 15. september 2011

Sveve over vatna*

Følelsen av å ha et hav av tid -
skapt av en liten lomme av den selvsamme tiden.

Brått: et åpent hav fullt av muligheter.
En stund, lang nok til at følelsen tar form.

Jeg lever lenge på disse tidslommene.


* Tittel på en roman av Ragnar Hovland. Hans bøker anbefales sterkt. Han formidler en fantastisk humor.

søndag 11. september 2011

Film: Norwegian Wood

Da Haruki Murakamis bok Norwegian Wood ble filmatisert og satt opp på kino var jeg ikke i tvil om at jeg skulle se den.

I Trondheim var den imidlertid på kjøreplanen et par korte uker rundt påske. Og da jeg skulle gå etter påske var den tatt av! Liten krise.

Så i stedet så jeg den hjemme.

Noe av opplevelsen mistet jeg nok på grunn av formatet, men noe var også gått tapt på veien fra bok til film.

Filmen maler vakre tablåer av landskap og vakre, unge mennesker. Stemningen er vemodig, dvelende. Men selv så sakte filmen er så greier den ikke å fange opp dybden i Murakamis bok, etter min mening. Jeg hadde forventet å komme mer ned i dybden, kjenne det vonde rive i kroppen.

Likevel; filmen av Tran Ahn Hung er et maleri og verdt å se.



mandag 5. september 2011

Oslo 31. august

Brutalt vakkert!

Kilde: dt.no

Jeg er mildt sagt rørt over Joachim Triers Oslo 31. august.

Filmen var et gledelig gjensyn med (gamle-)byen min. Jeg ble hemningsløst bergtatt av Anders Danielsen Lies spill. Humret gjorde jeg av å se Hans Olav Brenner og Ingrid Olava som småbarnsforeldre. Og takknemlig ble jeg av å slippe å se skuespillere som ellers er med i stort sett alle norske filmer.

Filmen hadde så mye bra ved seg; vakker og skummel sårbarhet, fine dialoger, humor, Anders' alvor og Anders' smil, den hjerteskjærende veien mot det uunngåelige. Filmen virker gjennomført ekte.

Kilde: h-a.no
 

torsdag 1. september 2011

Skating er kult

Foto: Eirik S. Knoop