søndag 31. juli 2011

Norges arr

Tiden leger ikke alle sår. Tiden leger heller ikke alle ord. 22/7-2011 vil være et arr i språket, et blodig blad på kalenderen, et før og etter.

(Lars Saabye Christensen i Dagbladet, 30.07.2011)

lørdag 30. juli 2011

Borggårdsboost

Foto: Stian Hansen/OFD


Det er kveld. Det er over en måned siden sola snudde. Det er med på å gjøre dette bra.

For; når mørket siger sakte på og konturene blir uskarpe og brosteinen kjennes i ryggen. Da skjer det.

Musikken, menneskene, magien. Alt suges inn i en virvel av stemning - Borggårdsboosten.

Jeg suges med, inn, opp ~ det bølger ~

Jeg har opplevd det før. Med Madrugada, med Kent, i går med Raphael Saadiq. Det er ikke noe jeg tør å forvente igjen, men det er lov å håpe.

Kjære Kim, kanskje i kveld?

torsdag 28. juli 2011

Ballongplaneter i Fruekirka



Forestillingen om den lille prinsen i Vår Frue kirke i dag var nydelig.

Fantastisk scenografi og ikke minst koreografi, bruk av kirkebenker som scene og utradisjonelle effekter gjorde dette til en stor opplevelse for meg. Ballongplaneter som steg opp fra benkene var så vakkert!

Innholdsmessig var forestillingen tro mot Antoine de Saint-Exuperys fortelling. Sitat som "man kan bare se riktig med hjertet" og "når man er trist er det fint å se solnedganger, en gang så jeg 43" varmet godt.

Den som ikke kjenner de Saint-Exuperys bok anbefales å lese den, gjerne høyt for en man elsker. <3

Den lille prinsen


Den lille prinsen har alltid framstått som en magisk skikkelse for meg.

Den lille prinsen som bor på en liten planet og vannet sin lille blomst, en rose med torner. Roser har jo alltid det.

Jeg snakker selvsagt om boka til Antoine de Saint-Exupéry. Kanskje er det en barnebok, eller en eventyrbok, ihvertfall er det en dannelsesbok, varm og klok.

En dag bestemmer den lille prinsen seg for å reise fra den lille planeten sin for å finne ut hvordan livet på andre planeter er. Og reiser byr på mangt ... Blant annet møte med en rev. En rev som lærer prinsen noe om vennskap.

Jeg har to eksemplar av Den lille prinsen, og vil alltid angre på eksemplaret jeg aldri kjøpte. Den slitte boka som lå i en trekasse i en liten gate i en liten by i Frankrike i 2000. Men jeg holdt ihvertfall i den, og lagret berøringen i hjertet mitt.

Nå er jeg utrolig spent på teaterversjonen av Den lille prinsen som settes opp i Vår Frue kirke. Jeg kommer tilbake til hva både jeg og sønnen min syntes i morgen.

onsdag 27. juli 2011

Festival i min lille by



For andre gang arbeider jeg frivillig for Olavsfestdagene, eller: jeg skal være frivillig som det kalles på fagspråket.

En stund hadde jeg tenkt at ferien i år skulle være fri for forpliktelser, men dess nærmere Olavsfest, dess mer rykket det i festivalfoten. Brått var jeg med, – og jeg gleder meg!

En STOR gjeng mennesker virker sammen i et slikt arrangement, og de aller fleste er frivillige. I fjor knyttet jeg nye bekjentskaper og opplevde mye god kultur.

Melody Gardot, for eksempel, var en slagferdig dame. Hans Erik Dyvik Husby i Fruekirka var veldig sterkt. Samme sted hørte jeg en iransk sangerinne – Masha Vadat sammen med en Sam McClain – utrolig stemingsfullt. I år skal jeg oppleve igjen; musikk, teater (endelig håper jeg å få oppleve Hans Petter Nilsen i Mistero Buffo).

Men ikke minst skal jeg møte mennesker – frivillige jeg møtte i fjor, nye frivillige kolleger og en mengde forventningsfulle publikummere. Mennesker er det viktigste av alt. Viktigere enn noen gang etter grusomhetene som skjedde den 22. juli. Festivalen skal bli samhold og smil.

Og jeg, jeg skal være presseassistent. Her bloggen min skal jeg skrive om opplevelsene i dagene framover, store og små. Følg med!

lørdag 23. juli 2011

Aldri. Slukker. Stjernene.


Man kunne fort tro at alle stjernene er slukket. At håp ute.

I væpnet kamp for sin overbevisning har en mann drept og såret over hundre mennesker. Uskyldige. Målene var mest sannsynlig det politiske Norge, og motivet ideologisk.

Det er gått til ekstreme handlinger. Ulovligheter. Terror. Bruk av vold i hensikt å drepe. Voldsbruken var planlagt, organisert.

Jeg aksepterer at andre mener noe annet enn meg. Selv om jeg ikke forstår. I og med at jeg støtter tankefriheten må jeg akseptere meningene – men jeg fordømmer all bruk av vold.

Jeg skal ikke tåle. Vil ikke tåle. Må ikke tåle. At noen opphever seg til overmennesker. Tar loven i egne hender. Lar sine holdninger og sin overbevisning få utløp i ekstreme handlinger.

Vi skal kjempe med det frie ordet.

Vi skal tro på det gode.

Vi skal vise medmenneskelighet og kjærlighet.

Vi skal aldri gi oss! Det er alltid håp. Aldri slukker stjernene.

Til ungdommen og alle andre

Til ungdommen

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn av brød og muld
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen.
(Nordahl Grieg, 1936)

mandag 18. juli 2011

Aina Basso: Fange 59. Taterpige

Maria er et vakkert navn.

Maria heter den unge, nydelige taterpiken Aino Basso skriver om.

Dette er en historisk roman fra Trondhjem. Maria er innom byen sammen med følget hun tilhører. Hun kommer bort fra familien sin, og blir tatt av en av byens vektere. Det resulterer i tukthus. Karding og spinning, langsom tilnærming til andre fanger - og: å være innestengt.

Maria som er vant til å ferdes langs veiene er fanget.

I stedet for å røpe mer av historien vil jeg berømme Basso for tre ting.

Den historiske tilnærmingsmåten. Hun har gjort historisk reseach som både siteres fra og som hun sier noe om hvordan hun har brukt. Jeg så for meg bymuren og ble nysgjerrig på hvor den gikk, hvordan byen så ut da. Og da, det er midt på 1700-tallet.

Det enkle og gode språket. Hør for eksempel Marias tanker om det å vandre versus det å bo fast: "Kva vil folk med desse skala? Desse veggane som murar folk inne, stenger for dei, held dei att. Når verda er så stor og rik. Å feste seg til ein stad, eitt liv, ei verd. Som å ankre fast ein båt berre til ei hamn" (s. 215-216; og i dette sitatet skal det være to akutt-tegn, men Alt Gr vil ikke!)

Den fine måten hun fletter nåtid og fortid sammen på, og hvordan helheten trer fram for meg da siste side er lest. Jeg visste plutselig mye mer om Maria enn jeg trodde underveis. Finurlig gjort.

God bok! Aina Basso skriver dessuten en svært lesverdig blogg. Groskro har også skrevet fint om denne boka.

søndag 10. juli 2011

Midnight in Paris

Fantastisk fin film!

Jeg ble forført. Mye av Paris, litt av Gil og 1920-tallet. Av kunsten. Av kunstnerbyen.



Jeg vil til Paris når det regner!

Hos Groskro kan du lese mer om hva filmen handler om.

torsdag 7. juli 2011

Haruki Murakami: 1Q84

Er det noe som kalles bautabok, så syns jeg dette er en slik.



Jeg har lest og lest for boka er på 749 sider.

Hva skal jeg si? For jeg vil ikke spolere lesingen for andre, for det første, og for det andre: Jeg er ikke sikker på om jeg har forstått alt. Rett og slett vil jeg lese slutten en gang til.

Boka handler om Aomame og Tengo, og annet hvert kapittel veksler mellom de to. Det blir mer og mer sammenveving mellom historiene, og mer og mer spennende og mer komplisert utover boka.

Murakami har klare referanser til 1984 av George Orwell. Den lurer jeg på om jeg skal lese igjen.

Sekter, andre verdener, kjærlighet, sex, mord er mine lokkeord til deg. Anbefales!

søndag 3. juli 2011

Lyden av min terrassesøndag

P2 på radioen, lavt volum, men høyt nok. (Utrolig mye bra, klokt og interessant på den kanalen!)

En gressklipper (langt nok unna)

Mild vind som kjærtegner byggaks