mandag 30. januar 2012

Oppslag i Adresseavisen om bokblogging

Det er ikke hver dag jeg er i avisa. I dag var jeg imidlertid avbildet og sitert i kulturbilaget under overskriften "Bloggerne sprer boknyheter".

Min påstand var at forlagene har oppdaget bloggernes makt, og ønsker å markedsføre bøker gjennom oss som blogger. Dette bekreftes av flere forlag i artikkelen.

Dette krever selvsagt av oss som omtaler bøker i blogger at vi er nøye med å oppgi at boka er et leseeksemplar som vi har fått fra et forlag. Jeg ønsker å understreke at bøker mottatt direkte fra forlagene vil få en objektiv vurdering av meg. Har boka gode kvaliteter skriver jeg om dem, mens det som ikke imponerer omtales like oppriktig.

Selv om jeg av og til får tilbud om leseeksemplar fra forlag, vil jeg først og fremst fortsette å lese og blogge om bøker jeg selv har fått lyst til å lese. Og det er sjelden etter å ha fått en e-post fra et forlag eller å ha passert bestselgerreolene på en bokhandel. Heller er det omtale i bokprogrammer i P2, i aviser eller magasiner eller fra andre lesere jeg anerkjenner - både fra den virkelige verden og fra andre blogger - som har kommet med de gode tipsene.

Og se så, dagspressen har også makt som markedsfører. Treffene på bloggen min er på 110 treff så langt i dag - mot 15 i går. Snakk om reklame for Mettemor møter massene!

fredag 20. januar 2012

Vanessa Diffenbaugh: Blomstenes hemmelige språk

Hva er vel vakrere enn et enormt kirsebærtre som står i blomst? Sart ynde. Nesten ikke til å tro, og like brått er blomstene fløyet med vinden.

Kirsebærblomst = Ubestandighet; livets skjønnhet og forgjengelighet.

I Blomstenes hemmelige språk blir hva de ulike blomstene betyr en vital del av historien.

Hovedpersonen, Victoria, flyttes fra fosterhjem til fosterhjem i løpet av sine ni første leveår. Det er vanskelig for henne å forstå at den siste fostermoren i rekken, Elizabeth, faktisk kan vise seg å være glad i henne. I redselen for å åpne opp for kjærligheten er det enklere å bruke alle midler på å trekke seg unna. Elizabeth er en skadd fugl selv, som gjør alt for å oppnå kontakt med søsteren som hun føler hun sviktet en gang.

Det skjøre og vanskelig mor-datter-forholdet er skildret med en sårhet som virker på meg. Det blir troverdig. Kan Victoria noen gang ha nok tillit til å ta imot noens kjærlighet? Svaret er vel tross alt opplagt? Eller er det mine fordommer mot det som lanseres som bestselger som slår inn med full kraft? For i en bokhandel ville jeg gått rett forbi denne boka. Både tema, markedsføring og det enkle språk uten nevneverdig motstand eller poesi virker ikke på meg.

Likevel; det var godt å drives gjennom denne boka. Fascinerende med blomstrene som brukes som symbol på følelser og moro med Victorias suksess som magisk blomsterselger. Og forfatteren greide å etablere en tone i moll som berørte meg sterkt. Derfor anbefales den også.

Takk til Aschehoug for leseeksemplaret.

lørdag 14. januar 2012

Vikas Swarup: Seks mistenkte


Mange kan ha motiv for å drepe en ufordragelig rikmannssønn som kjøper seg fri fra alt - til og med mord. Og myrdet blir han, den korrupte Vicky Rai, i sitt eget storslåtte selskap der han skal feire at han ble frikjent for drap.

Som tittelen ganske riktig indikerer peker det seg ut seks mistenkte. Det er journalisten Arun Advani som på spalteplass i en av Indias aviser introduserer oss for de mistenkte. Boka veksler deretter mellom historiene knyttet til de seks. Fra en presentasjon av dem, til motivene, bevisene og til slutt en løsning.

De seks personene og de ulike miljøene de presenterer gir fantastiske innblikk i ulike miljøer i et moderne India; en pensjonert byråkrat, en mobiltyv fra slummen, en Bollywood-skuespillerinne, innenriksministeren (og Vicky Rais far!), en amerikaner som kommer til India for å hente sin brud og en innfødt fra Andaman. Høres det ikke spennende ut bare det å lese om alle disse ulike personene? Jeg ble like mye drevet framover av de seks sine historier som å finne ut hvem som egentlig skjøt Rai.

Swarup greier også å veve de ulike historiene fint sammen utover boka.

460 sider med indisk krim var veldig passende romjulslektyre. Takk til Groskro for fin julegave!

mandag 9. januar 2012

Kristin Flood: I Frans av Assisis fotspor

Ein svært tidleg morgon på sentralstasjonen lyste ei bok mot meg frå bokreolen på Narvesen; I Frans av Assisis fotspor av Kristin Flood.

Var det ein slags biografi? Eg les ikkje den slags bøker så ofte. Hm. Men eg vart trekt mot boka der ho stod, og - eg hadde høyrt litt om Kristin Flood, blant anna at ho arrangerer skrivekurs i Italia.

Undertittelen "Jakten på en annen rikdom" minte litt om titler på bøker om sjølvutvikling. Men saman med hovudtittelen fekk orda meir dybde.

Så eg fulgte magekjensla og kjøpte boka. (Eg har blitt meir og meir opptatt av intuisjonen, av at det første eg tenkjer, er det rette. Det er eigentleg ganske komfortabelt. Berre prøv!)

Kven var Frans av Assisi? Leder av fransiskanerordenen og munk er stikkorda eg ville kasta ut av meg om nokon spurde. Flood fortel om Frans som var son av ein rik kjøpmann i Umbria, og om ei ungdomstid med festing og overflod. På eit tidspunkt begynte Frans å gå lange turer i naturen, han søkte ro for å tenke og meditere. Til menneskene på torget i Assisi talte han om skatten han hadde funne på eine-vandringane sine i fjellet.

Etterkvart fekk Frans ry på seg for å ha vorten sprø. Det endte med at han braut heilt med livet sitt slik det var. Til og med kleda sine tok han av seg midt på torget i Assisi. No vidde han seg til ei søking. Kva er det viktige i livet? spurte han seg kanskje; kva er det som er vakkert? Og han fann ut at det vakre var ikkje fine hus og fine klede. Det vakre i menneska ligg innafor det ytre. Og denne venleiken ser ein med hjartet. Det var antakeleg møtet med ein spedalsk som opna Frans' augo - eller rettare sagt, hjarte - for denne erkjenninga.

Boka til Flood er på ein måte ei sjølvutviklingsbok. Ho brukar Frans si historie og hans "oppvaking" til å reflektere over sitt eige liv, til å finne sitt eige indre rom og til å sjå med hjartet.

Denne boka er ei pilegrimsreise for lesaren òg, og eg tenkjer at ein skal høyre på magekjensla - eller hjartet? - også tidlege vintermorgoner på ein jernbanestasjon i Trøndelag.

fredag 6. januar 2012

Takk, kjære Lina

Sorgen kom til oss denne jula.

Om morgonen lille julaftan mjaua ho til meg. Sårt og hjarteskjærande. Turen gjekk til dyrlegen, og Lina vart ikkje med heim igjen.

Så da vart det slik, kjære Lina, at eg aldri meir skal oppleve deg starte opp ved postkassane når eg kjem kjørande heimat.

Aldri meir sjå deg springe foran bilen, på innsida av naboen i gulhuset sin hekk, over gardsplassen til naboen i gråhuset.

Aldri meir sit du på trappa og ventar når eg går ut av bilen.

Aldri meir tydelege krav om kven som skal ha middag først.

Aldri meir hengje så lang du er på balkongdøra for å varsle at du vil inn. No!

Aldri meir skal du liggje på magen min oppå dyna. Sørge for at eg ligg heilt i ro og kjenner varmen og den enkle gleda av berre å vere til.

Aldri meir skal du leggje deg samstundes med guten, han som treng deg for å sovne.

Aldri meir, og likevel: Du var her. Kvar dag. No er du i hjarta våre for alltid.

Takk, kjære Lina -

Steffen R.H. Sørum: Dødsengler

"Mystiske kvinnevesener dukker opp, like vakre som de er dødbringende", står det på baksideteksten.

Vesenene er onde engler, som plutselig kommer ut av et hvitt, skarpt lys, hvitt støv og en høyfrekvent lyd. Først er de nydelig vakre, deretter endrer de utseende og karakter. Og: de vil erobre verden.

Men det fins motkrefter. Noen utvalgte ungdommer har fått krefter for å kjempe imot dødsenglene. Skaterne Mikkel og Ida i Kvengedal og Peder og Noor i Oslo. Lucian har skypet gjennom tiden for å hjelpe ungdommene.

Boka har driv og en god dramaturgisk oppbygging. Siden jeg ikke er helt i målgruppen, syns jeg det er vanskelig å vite hva tenåringspublikummet syns, men jeg syns det er spennende med referanser til andre verdener og vesener, til andre verdenskrig, vekslingen mellom ulike steder, inkludert Louvre i Paris, til skype og chat og til brettidretter.

Boka fikk jeg av Aschehoug forlag.