onsdag 24. februar 2010

Skal eg telje deg òg?



I går overhøyrde eg to fine niåringar:

- Skal vi telje alle bøkene her inne?

- Åh, nei, det orkar vi ikkje!

Ikkje veit eg kor mange bøker som finst i dette huset, heller. Få er det i alle fall ikkje.

tirsdag 23. februar 2010

Den brysomme mannen


Kilde

Denne filmen av Jens Lien er urovekkende.

Andreas kommer plutselig med buss til en nedlagt bensinstasjon i et goldt og øde landskap. Fra hvor? Han blir fraktet til en by der han får tildelt leilighet og jobb. Slik uten videre. Hvor er han kommet?

Stemningen i byen er tilsynelatende god. Men - alle lunsjsamtaler og all fritid går ut på å diskutere interiør og å faktisk pusse opp. Overfladisk, overfladisk. Og hvor er barna i dette samfunnet?

Andreas stiller spørsmål - og blir brysom.

Filmen gir assosiasjoner til Sigbjørn Obstfelders dikt "Jeg ser" og til Haruki Murakamis Hardkokt eventyrland og verdens ende. Denne uforklarlige annerledesheten, og avmaktsfølelsen.

Filmen anbefales!

torsdag 18. februar 2010

Sommerminne



Jeg mimrer.

Sensommer. Lyng. Fjell. Og to karer som jeg kjenner på tur i Vårsøglandet.

tirsdag 16. februar 2010

En liten historie om lengsel av Jens M. Johansson

Er dette en liten historie om lengsel?

Jeg vet ikke.

Jeg greier ikke helt å gripe denne historien. Historien om Karen.

Karen fra Sandefjord som drar til USA og jobber for en gal professor i det som kanskje kan betegnes for en sekt. Som strever for å tekkes foreldrene sine, og i et forsøk på det kaller opp datteren sin etter moren. Karen som også strever for å forstå, og å føle kontakt, med Judith, datteren sin. Karen som blir en dyktig litteraturprofessor på Blindern, og blir kjent som en svært underholdende foreleser.

Jeg tror det Karen lengter etter er nærhet og samhørighet, og Johansson greier faktisk å beskrive denne desperaten lengselen ganske godt.

Jeg innser det nå.

torsdag 11. februar 2010

Mennesket er en stor fasan i verden av Herta Müller

Hm.

Mølleren Windisch bor i en liten landsby i Ceausescus Romania. Men vil til Vesten. Han og kona og datteren må bare ha pass først.

Hverdagslivet i landsbyen beskrives stilistisk, enkelt, billedlig, grotesk, vulgært. Språket er spekket av symboler; hver setning blir et bilde og en opplevelse for seg selv.

En liten bok, men en krevende leseøvelse på godt og vondt.

Historiene som beskrives er sterke. Og hvem sitt hus setter ugla seg på neste gang?

Jeg må nok lese mer av Herta Müller. Nettopp på grunn av det krevende - motstanden i teksten, i stilen - er dette unikt og genialt.

mandag 8. februar 2010

Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård

Kva skal ein skrive om boka som det er skriven så mykje om allereie? Boka, og forfattaren, som det er skrive minst like mykje om.

Eg kan skrive at Knausgård skriv drivande og godt. Eg har lyst å lese meir, meir, meir.

Eg vart gripen av skildringane av ungdomstid og oppvekstens mange dilemma som er så gjenkjennbare.

Forholdet til faren er interessant. Faren som trass usympatiske trekk har ein posisjon i samfunnet og i familien, og ein status for åtteåringen Karl Ove. Faren som mistar heilt grepet om tilvêret, og taper det meste.

Karl Oves farmor. Frå flott dame til småsenil, gammel mor til ein alkoholisert son som gjer om heimen hennar til ein svinesti.

For meg hadde boka vore knakande god sjølv om eg ikkje hadde noko aning om at ho er(?) sjølvbiografisk. Men samstundes gjer det at historia får ein ekstra dimensjon over seg; eg blir nyfiken, litt sjokkert, ivrig etter å finne ut meir.

Og, ja, eg skal lese vidare. Det er berre 57 foran meg i lånekøa på biblioteket ...

søndag 7. februar 2010

Full måloppnåelse så langt



Statusrapport på nyttårsforsettet er ingen klær og ingen sko kjøpt så langt i år.

Til våren skal jeg bruke kjolen fra bildet. Den kjøpte jeg brukt i fjor sommer på Tante Isabel, en liten og fin bruktbutikk i Fjordgata 52 i Trondheim.