Kilde
Denne filmen av Jens Lien er urovekkende.
Andreas kommer plutselig med buss til en nedlagt bensinstasjon i et goldt og øde landskap. Fra hvor? Han blir fraktet til en by der han får tildelt leilighet og jobb. Slik uten videre. Hvor er han kommet?
Stemningen i byen er tilsynelatende god. Men - alle lunsjsamtaler og all fritid går ut på å diskutere interiør og å faktisk pusse opp. Overfladisk, overfladisk. Og hvor er barna i dette samfunnet?
Andreas stiller spørsmål - og blir brysom.
Filmen gir assosiasjoner til Sigbjørn Obstfelders dikt "Jeg ser" og til Haruki Murakamis Hardkokt eventyrland og verdens ende. Denne uforklarlige annerledesheten, og avmaktsfølelsen.
Filmen anbefales!
Den brysomme mannen er topp. Det er noen scener der som har festet seg. F.eks. når han slår opp med henne, og hun lurer på om han kan vente til søndag ettter at gjestene har gått. Å, det er så bra!
SvarSlett