Han kan å fortelle, den godeste Murakami. Denne boka har to parallelle historier, begge med mannlige hovedpersoner som ikke nevnes ved navn.
Hovedpersonen i verdens ende gir fra seg skyggen sin og får evig liv. Men - skyggen er sjelen, og i det evige livet er følelsene døde, ingen glede, ingen sorg, ingen forelskelse ... Foretrekker man virkelig et evig følelsesøde framfor et liv på godt og vondt og som tar slutt?
Portøren til verdens ende slipper folk inn i byen mot at man gir fra seg skyggen sin. Skyggen lever så lenge den som har gitt den fra seg er i tvil om han vil bo her, og leve evig, eller ikke. Dersom man ikke gir fullstendig avkall på skyggen får man ikke bo i byen, men i den skumle Skogen og livet blir en hvileløs tilværelse. Hovedpersonen i fortellingen opplever store kvaler over valget sitt. Skal han rømme? Skyggen hans oppmuntrer han til å gjøre det, men er det så lett?
I den andre historien blir hovedpersonen utsatt for et farlig eksperiment av en svært spesiell forsker. Historien er full av action og også litt kjærlighet.
Mot slutten av boka veves de to fortellingene sammen, og det blir veldig spennende.
Jeg gir meg ende over over de fantasifulle tekstene til Murakami.
After dark har jeg fått i gave av bokvenninne. Den skal også leses. Men ikke ennå, nå vil jeg ha en pause fra de japanske eventyrene en stund.
Hva het boka? Jeg synes den høres kul ut. Har du sett filmen Den brysomme mannen? Kom bare på den når jeg leste om følelsesløsheten.
SvarSlettDen heter Hardkokt eventyrland og verdens ende. Jeg har ikke sett Den brysomme mannen. Det burde jeg kanskje. Jeg er flinkere til å lese bøker enn å se filmer, og flinkere til å se filmer på kino enn film på dvd. Murakami skriver kult, du har kanskje lest Kafka på stranden? Hvis ikke anbefales den sterkt.
SvarSlettJeg har lest Kafka på stranden - veldig fin. Favoritten er Trekkoppfuglen.
SvarSlett