mandag 24. desember 2012

24. desember

Julaften. Hurra! 

Ønsker alle bloggvenner, og andre, en fredfull, koselig og fantastisk fin jul.


søndag 23. desember 2012

23. desember

For en julegave jeg fikk i posten. Boka Framskrift. Redigert av Kristin Ribe og med bidrag fra deltakere hun har hatt på kurs i regi Skriveforum Midt-Norge. Det er en ære å være med, så nå er jeg veldig stolt her jeg sitter med et eksemplar i hånda.

Det er mye godt å si om Kristin Ribe som kursleder, og det er mye godt å si om henne som forfatter. Som kursleder oppmuntrende og positiv, og med et budskap om å tore å leke. Som forfatter er hun original og nyskapende, forfriskende. Jeg har tidligere skrevet om hennes bok Syn

I Framskrift ønsker hun, som skrivekursleder og fylkeskunstner i Sør-Trøndelag i 2012, å heie fram oss andre som skriver. Takk for at du gav meg og andre denne muligheten, Kristin!




I boka ser teksten min ser slik ut:




                         I
I venterommet: Glasert skimrekvitt hjarte

                         II
Melert yin og yang: Idealet, stråleopplyst

                        III
Einsemdsperra på brua stundar mot straumbrotet: Inngang


lørdag 22. desember 2012

22. desember

Min første julaften i år er i kveld! Om to dager er jeg med å arrangere julegjestebudet i Vår Frue kirke. Denne kvelden har vært med mine nærmeste, og alt har vært på den tradisjonelle måte - bortsett fra datoen. Det gjør ingenting.

Ene gaven jeg åpnet var en bok av Kahlil Gibran, og jeg bladde meg raskt fram til dette sitatet:

I dette øyeblikket ble de to hjertene forenet og siden var de to sjelene en eneste brennende fakkel som opplyste deres liv.
(Gibran: Den utstøtte, s. 38)

Jeg gleder meg til å lese mer av Gibran.

fredag 21. desember 2012

21. desember

Sol snur,
vi søkjer lyset.
Strekkjer oss
mot sildrande vårløysing.


torsdag 20. desember 2012

20. desember

Ordentlig jul for meg, det er når storstua i nordmørslåna er pyntet.

Den gamle sprellemann-nissen henger på ene døra og en gammel og enorm julekurv henger ned fra den store taklampa.

Det lukter grønnsåpe og filleryene er nyluftet. Det brenner i ovnen.

Treet glitrer, - det må være furu, sier mamma. Gamle tømmervegger.

Og fullstendig tv-fritt. Bare julehefter, bøker vi har fått i julegave, en kortstokk.

Slik som i fjor. Likt er fint. Tradisjon.

onsdag 19. desember 2012

19. desember



Nå begynner julestemningen virkelig å sige inn. Julebesøk og julestjernegave, julekonsert og julekort.

Julekalenderen henger i vinduet som den har gjort de siste tre årene (min!), men den henger bare til pynt. Vi har bestemt oss for at alle smågavene er bortkastede penger. I stedet stresser vi ned. Fikk et godt tips til hvordan gjøre julevasken. Demp belysningen, tenn stearinlys - og nyt livet. Kjøper den.

tirsdag 18. desember 2012

18. desember


Foto: Anita W. Lande/OFD

Jeg går, jeg er.

Jeg går langs stiene, langs veiene, på avstikkerne. Tanker som flyr. Streifer innom. Blaff av innsikt. Landskap som åpner seg. Åpenbarer seg. Åpenbares for meg.

Vandre i lys, vandre i mørke, jeg går. Som en pilegrim mot Roma. Alle veier fører til Roma. Det er selve poenget; alle veier fører. Vi er langs veiene, alle som en. Inntil. Eller for alltid.

mandag 17. desember 2012

17. desember

Det nærmar seg no, allereie har vi tent ljos nummer tre. Tredje juledag skal finaste koret syngje i Byneset kyrkje:

Så stille i stallen, her våkes i natt;
se Jesuslill sover, den himmelske skatt.
Jeg tilber deg, Herre, se nådig til meg,
vær du ved min side,
vær lys for min vei.

(2. vers av "Away in A Manger"/"I stallen, i krybben" av W.J. Kirkpatrick. Norsk tekst Dag Fluge)


søndag 16. desember 2012

16. desember

Jul og julefilm. Da er London-jul med statsminister Hugh Grant i spissen min favoritt.


Love actually -

Eller Love actually is all around som det heter innledningvis i filmen. Så sant - jammen er ikke kjærligheten overalt - også i denne filmen.

Det er så mange rørende sider av kjærligheten som kommer fram i filmens små historier. Han som mister kona si, mens stesønnen på 10 midt i sorgen er dødsforelsket i en jente på skolen. Sjefen som blir sjekket opp av sin nye, sexy medarbeider, og kommer i store moralske kvaler overfor kona si. Bestevennene som elsker samme kvinne, og som deltar i bryllupet som henholdsvis nyviet ektemann og som forlover. Kvinnen de begge elsker er den purunge, Keira Knitghley. Hun er så søt!

De som imidlertid smelter mitt hjertet fullstendig er den sjarmerende, upraktiske og nylig forsmådde forfatteren Jamie (Colin Firth) og hans portugisiske hushjelp Ourelia. På hvert sitt språk kommuniserer de med å stadig snakke om det samme, men med litt ulik mening om temaet, kanskje?


Jeg innser at jeg, ihvertfall til tider, kan la meg henfalle fullstendig til romantikken. Sukk, og smil!

lørdag 15. desember 2012

15. desember

Førjulstid er å lage julekort, klippe og lime og klistre og sende. Det er å motta hyggelige hilsninger og å henge kortene opp på et bredt rødt bånd og se litt på dem hver dag i adventstiden og tenke så heldig jeg er som har så mange fine mennesker i livet mitt.

:-)

fredag 14. desember 2012

14. desember

Jeg sier bare: ... Moddi. Hør Nordnorsk julesalme. Vakkert.


torsdag 13. desember 2012

13. desember

Jeg elsker ord. Eller rettere sagt; jeg elsker å orde. Ordene er for meg kropper man kan ta og føle på, synlige sirener, sanselighet i kjøtt og blod. Kanskje skyldes det at jeg er blottet for interesse for den virkelige sanseligheten, i tanke som i drøm. Mitt begjær har forvandlet seg til det i meg som skaper verbale rytmer og som oppfatter andres. 
(Fernando Pessoa: Uroens bok, s. 18)

Å oppdage en ny stemme, en som skiller seg ut, er en kriblende gledesbølge. Med høy sjø og storm på Stokkøya i slutten av oktober kom denne Fernando inn i mitt liv. Portugiser. Mannen som skrev under mange navn. Observatøren. Å lese kortprosatekstene i Uroens bok er stor inspirasjon for meg.

Har du oppdaget noen nye stemmer i det siste?

onsdag 12. desember 2012

12. desember

Sitat fra et dørblad i Writer´s museum i Dublin:

Work is the great reality
Beauty is the great aim

Jobb: Travelt. Ting som faller på plass.
Lunsj: Bryllup. Brud i svart brokadekjole. Nydelig.
Jobb: Gode menneskemøter. Enda mer som faller på plass.
Fritid: Sirkusforestilling med alle mulige akrobatiske øvelser. Spektakulære sirkusbarn.

Work. Beauty. Life. A great 12.12.12.



tirsdag 11. desember 2012

11. desember

Julemat. Noen må ha riskrem. Noen må ha ribbe. Jeg vil ha lutefisk.

I dag kjøpte jeg kortreist fisk fra Sør-Trøndelag.

Det ble lutefisk fra Bjørnør på Fosen. Og ytter-Fosen; der er det fint! Nesvalen i Roan, for eksempel. Eller Stokkøya i Åfjorden.

Det ble også rakfisk fra Tydalen. I Tydal har jeg aldri vært, har ikke kommet meg lenger enn til Selbu, men jeg har hørt om Sylane. Neste sommer kanskje?

De triveligste fiskehandlerne traff jeg på julemarked på Torvet.

Torsdag blir det lutefisklag med bokdamene. Jeg gleder meg!

mandag 10. desember 2012

10. desember

Morgonstunder

Første:
Vente på bussen medan den andre snøen for vinteren fell. Snøkrystaller i mascarasvarte augevipper.

Andre:
Stå midt på Torvet i eit lysorgel. Grøne og blå snøfiller sirklar i lyssøylene som går inn i himmelen.

Og:
Framleis er klokka berre 0815! Med slik lykke i bagasjen kan alt skje.

søndag 9. desember 2012

9. desember

Jeg liker ikke å vaske, men jeg elsker å rydde - når jeg er i gang, vel å merke.

Og når nå jula først er i emning, og litt av hvert skal ryddes vekk og julepynten skal fram, så finner jeg så mangt. Alle brevene mine, for eksempel, skoeske på skoeske. I mange av dem brev sortert etter avsender og datoen på poststemplet.

Og der, øverst, i en skoeske som lukter gammelt papir når jeg løfter av lokket, - en skatt.

Der var skatten. Et minne fra Kairo.




Og alt kommer tilbake. 1993. Der sitter vi to unge studenter fra Norge i en taxi i den myldrende storbyen der alt var fremmed og luktene overveldende. Taxisjåføren var kopter, og ville inviteres oss hjem til familien sin, til kone og barn. Vi hadde intet ungdommelig overmot å imøtekomme ham med. Vi torde ikke. Men den voksne mannen stoppet da vi passerte kirka han tilhørte. Før vi gikk ut av bilen ble en liten gave stukket til oss. Et lite, glanset kort av Maria med Jesubarnet, Josef og gjeterne. Bakpå er det trykket en tekst på arabisk.

Nå står skatten fra Egypt framme og pynter opp sammen med dagens to lys. God 2. søndag i advent!

lørdag 8. desember 2012

8. desember

Stemningsrapport frå fjortan minus

LED-lampa ligg på ekra
gult ljos over frosta strå

Sju iskalde diamantar
blenkjer forførande òg

Ei dvalekvit jord, og over:
det isande, evige blå

fredag 7. desember 2012

7. desember

Rett før jul i fjor las eg Kristin Floods bok om Frans av Assisi. For meg ei skjellsettande bok om ei vandring både i Frans' fotspor og mennesket si søking etter meining.

No har eg lest Floods Amor fati. Om å elske sin skjebne.

Kva betyr det å elske sin skjebne? Å tru på skjebnen høyrest så viljelaust ut! Og å seie "det er vel ei meining med det" er òg så klisjeaktig.

Flood meiner at skjebnen er noko aktivt, ei innstilling. Han inneber ein tillit til livet og ein aksept for både godt og vondt som skjer. Forfatteren siterer Sergio Gonzales de la Garzas: "Skjebnen er en sinnstilstand".

Boka utforsker menneskets indre landskap. Kven er vi? Kva vil kjenslene våre seie oss? Kva inneber det å lytte til kjenslene, til hjartet, til fornemmingane? Kan vår indre stemme og vår intuisjon vere like viktige å lytte til som hovudet vårt og fornufta?

Det finnes en annen del av oss, en bit i vårt eksistensielle landskap, som vet bedre enn hodet vårt hva som er best for oss akkurat nå. Det er et sted uten form, uten farge, uten lyd. Det kan ikke fanges. Ordene smuldrer bort i forsøket på å forklare. (s. 143)

For å vere i kontakt med sitt indre, og dermed kjenne seg sjølve, må ein tore å vere i den stillheita som skal til for å høyre stemma si. Travle dagar der ein alltid er på tur ein annan stad, fysisk og mentalt, gir ikkje rom for å berre å vere og å lytte til seg sjølv.

Elsk skjebnen din i julestria! Ver i den dovne elva som flyt sakte ned gjennom dalen, kjenn lukta frå blomar og høyr lyden frå ein kvekkande frosk. Brisen stryk over jorda, kjærteiknar deg om du kjenner etter. Drøym. Flyt. Ver. Og no er det helg -

torsdag 6. desember 2012

6. desember

Ho har alt ho treng
og lengtar etter han.

Kva lengtar ho etter?
Å høyre han seie namnet hennar.

Ho har fridom.
Og lengtar etter han.

Kva lengtar ho etter?
Å oppleve hans innerste rom.

Ho har opna hjartet sitt.
Det lengtar etter han.

Det lengtar etter han.

Eg lengtar etter deg.

onsdag 5. desember 2012

5. desember

Mandarinskalet krølla seg angane på vedomnen. Sendte den søtaste forventingslukt ut i rommet. 

Eg har prøvd med klementinskal. Det når ikkje opp mot barndomsminnet, men det er fint likevel.

tirsdag 4. desember 2012

4. desember

Nokre ord sett seg i hjartet og blir ein del av deg.

Eg hadde ein fin, staut og varm bestefar. Han budde i samme huset som eg då eg voks opp. Han sa:

God natt min skatt, i morgon ser eg deg att.

Innimellom når eg seier god natt til sonen min, kjem han meg i forkjøpet og seier med glimt i augo dei samme orda.

Då blir eg himla glad.

mandag 3. desember 2012

3. desember

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Nokon får sagt det. Til dømes Kolbein Falkeid.

Å leve skal kjennast. Dersom ein ikkje kjenner sorgen, redselen, den plutselege overraskinga, fryden, kilinga i magen, smerta, kva var vi då? Og ikkje minst, kven?

søndag 2. desember 2012

2. desember

Er draumar berre noko fjernt, livsfjernt? Vi kan drøyme heilt fantastiske, urealistiske og skumle ting om natta. Vi kan drøyme oss vekk frå ein kjedeleg kvardag.

Om ein har ein draum, ville det ikkje vore utruleg fint å leve draumen? Kvifor tenkje at det er umogleg?

Men kva er draumen? Ein heilt vanleg tysdag midt i arbeidstida er det spørsmålet kanskje ikkje så lett å svare på? Ein måte å finne igjen draumane på er å tenkje seg attende til barndomen. Kva likte eg å gjere då, kva gjorde eg i dei lange stundene eg var i flyt? Då eg var så i det at alt anna var uvesentleg?

Å tenkje seg attende til barndomen er eit av tipsa til Ellen Vahr i boka Drømmekraft. Boka handlar både om å finne (attende) draumen og å gjere noko med den. La krafta i den verke.

Då eg gjekk på skulen drøymde eg om å opptre, spele skuespel eller syngje. Eg song mykje framfor spegelen med hårbørstemikrofon. Med åra har eg meir og meir vorte medviten om kor mykje energi songen gir meg. Eg blir så glad av musikk, og å vere i han, at eg nesten brest!

For nokre veker sidan var eg modigare enn en nokon gong trudde eg kunne vere. Eg var i eit rom der det var lagt til rette for spontane opptredener. Gjesten denne kvelden var Henning Sommerro. Eg spurte om eg fekk syngje saman med han. Det fekk eg. Eg song "Nordmørsminne" med hjartet. Den kvelden levde eg ein av mine draumar.

lørdag 1. desember 2012

1. desember

Nett har det vore fullmåne. Han flaumlyser, lyser ei uro inn i meg. Ikkje sove no, vake.

Eg deler eit månedikt med dykk:

I DAG SÅG EG

I dag såg eg
tvo månar,
ein ny
og ein gamal.
Eg har stor tru på nymånen.
Men det er vel den gamle.
(Olav H. Hauge)

Den gamle vert ny. Kastar nytt lys. Uroar oss med å vise kor lite vi har lært sidan sist, kanskje?