Jeg elsker ord. Eller rettere sagt; jeg elsker å orde. Ordene er for meg kropper man kan ta og føle på, synlige sirener, sanselighet i kjøtt og blod. Kanskje skyldes det at jeg er blottet for interesse for den virkelige sanseligheten, i tanke som i drøm. Mitt begjær har forvandlet seg til det i meg som skaper verbale rytmer og som oppfatter andres.
(Fernando Pessoa: Uroens bok, s. 18)
Å oppdage en ny stemme, en som skiller seg ut, er en kriblende gledesbølge. Med høy sjø og storm på Stokkøya i slutten av oktober kom denne Fernando inn i mitt liv. Portugiser. Mannen som skrev under mange navn. Observatøren. Å lese kortprosatekstene i Uroens bok er stor inspirasjon for meg.
Har du oppdaget noen nye stemmer i det siste?
Disse ordene hadde en spesiell klang og rytme, spennende!
SvarSlett- Erika, den fiktive drømmen