tirsdag 16. februar 2010

En liten historie om lengsel av Jens M. Johansson

Er dette en liten historie om lengsel?

Jeg vet ikke.

Jeg greier ikke helt å gripe denne historien. Historien om Karen.

Karen fra Sandefjord som drar til USA og jobber for en gal professor i det som kanskje kan betegnes for en sekt. Som strever for å tekkes foreldrene sine, og i et forsøk på det kaller opp datteren sin etter moren. Karen som også strever for å forstå, og å føle kontakt, med Judith, datteren sin. Karen som blir en dyktig litteraturprofessor på Blindern, og blir kjent som en svært underholdende foreleser.

Jeg tror det Karen lengter etter er nærhet og samhørighet, og Johansson greier faktisk å beskrive denne desperaten lengselen ganske godt.

Jeg innser det nå.

3 kommentarer:

  1. nærhet og samhørighet er lengsel...samhørighet er noe som aldri oppleves,,,

    SvarSlett
  2. Kjære Anonym,
    lengsel er også godt, selv om det kan være frustrerende. Jeg syns Tor Jonsson sier det så fint:

    Nærast er du når du er borte,
    noko blir borte når du er nær.
    Dette kallar eg kjærleik,
    eg veit ikkje kva det er.

    :-D

    SvarSlett
  3. Jeg leste den boka for et par år siden. Vet jeg likte den da, for den står i den hylla med bøker jeg liker godt. Men når jeg ser på den nå, husker jeg ikke hvorfor. Så den satte begrensede spor. Men har du lest Johanssons Bisettelsen har funnet sted? Noveller og hans debut. Den var fin!

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D