Den lille prinsen har alltid framstått som en magisk skikkelse for meg.
Den lille prinsen som bor på en liten planet og vannet sin lille blomst, en rose med torner. Roser har jo alltid det.
Jeg snakker selvsagt om boka til Antoine de Saint-Exupéry. Kanskje er det en barnebok, eller en eventyrbok, ihvertfall er det en dannelsesbok, varm og klok.
En dag bestemmer den lille prinsen seg for å reise fra den lille planeten sin for å finne ut hvordan livet på andre planeter er. Og reiser byr på mangt ... Blant annet møte med en rev. En rev som lærer prinsen noe om vennskap.
Jeg har to eksemplar av Den lille prinsen, og vil alltid angre på eksemplaret jeg aldri kjøpte. Den slitte boka som lå i en trekasse i en liten gate i en liten by i Frankrike i 2000. Men jeg holdt ihvertfall i den, og lagret berøringen i hjertet mitt.
Nå er jeg utrolig spent på teaterversjonen av Den lille prinsen som settes opp i Vår Frue kirke. Jeg kommer tilbake til hva både jeg og sønnen min syntes i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D