Jeg er inne i en japansk periode i form av litteratur av Haruki Murakami og av filmer. Vakre tegnefilmer. Min nabo Totoro, Katteprinsen, Chihiro og heksene. Filmene ser jeg sammen med sønnen min. Han vil se dem gang på gang på gang. De inneholder mye overnaturlig, disse filmene, slik Murakamis bøker også gjør.
Og så var det Grave of the Fireflies. Det første ordet som dukker opp er trist. Historien er så uendelig trist.
Vi er i Japan på slutten av andre verdenskrig. Seita og lillesøstra, Setsuko, mister moren sin etter et bombeangrep. Seita prøver å skjule det harde fakta for søsteren. Faren til barna er i marinen, og også fraværende. I situasjonen som har oppstått får de lov å bo hos tanten sin. Hun er imidlertid ikke spesielt snill. Så Seita bestemmer seg for at de skal greie seg selv. De finner seg en hule ved elva. Der holder også ildfluene til. Ildfluene blir til glede og underholdning for barna.
Det er imidlertid ikke så lett å klare seg selv. Setsuko blir syk. Det viser seg at hun er blitt underernært. Setsuko dør. Snart går det opp for Seita at krigen er over, og at faren ikke kommer tilbake han heller. Som tigger på jernbanestasjonen ebber også Seitas liv ut.
Rørende historie og vakre stemninger.
Jeg er veldig begeistret for Murakami, men kjenner dårlig til japansk film. Nå gjorde du meg nysgjerrig...
SvarSlettDe kan absolutt anbefales, Jorid. Grave of the Fireflies er den av de jeg nevner som er mest "voksen" og trist. Sønnen min har sett Min nabo Totoro utrolig mange ganger. Totoro er skogens vokter og viser seg sjelden for folk, men for små nysgjerrige jenter er han plutselig synlig. En flygende kattebuss er også utrolig fascinerende.
SvarSlettHeisan,
SvarSlettfin blogg!
Murakami er en favoritt, særlig Trekkoppfuglen. Jeg har en sønn på 10 år som har mangadilla - japanske tegnefilmer er topp. Kom gjerne med flere anbefalinger!