Jeg leste hos Alter Ego at langfredagsfjæra var spesielt lav. Det var ikke annet å gjøre enn å gå en tur for å se. Fem minutter etter at fjæra var på sitt laveste var jeg på plass. Bildet er tatt med mobilen, men likevel, et inntrykk gir det.
Å sitte nede ved sjøen er noe av det beste jeg vet. Tanken på at havet er evig og ikke minst: Lyden. Bølgene som skvumpler eller bruser eller slår mot berget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D