Mengele zoo av Gert Nygårdshaug

Miño Aquiles Portoguesa. Bare navnet er et eventyr.



Denne boka har nemlig trekk fra eventyrene. Den er fabulerende, fargerik og sør-amerikansk i fortellermåten.

Samtidig er den fryktelig virkelig. Ekkelt virkelig. Regnskogene som ødelegges. USA som intervenerer i andre land. Terrorgrupper som aksjonerer. Kapitalistene som med letthet går over lik.

Miño bor i en liten, sør-amerikansk landsby. Alle innbyggerne blir slaktet ned - unntatt niårige Miño. Derfra begynner en ferd gjennom jungler, over landegrenser, til kysten, til Vesten. Og også en ferd knyttet til hevn, vil jeg si. Alle kapitalister som utbytter fattige land, som hogger ned skogene, dreper folk og dyr, som utrydder artene, kan drepes for den gode sak. Sammen med Orlando, Hildebranda og Hobina utgjør Miño Mariposa-gruppen, som etterhvert jages av terror-etterforskere.

Jeg hørte fortellingen på lydbok - og var helt hekta. Framstillingen har i seg alle farger fra malepaletten; jeg er imponert over at en nordmann kan skrive så sydlandsk. Mentaliteten virker veldig troverdig beskrevet! Historien er samfunnskritisk og tvinger oss til etiske og moralske vurderinger.

Jeg er imponert over Gert Nygårdshaugs bok. Virkelig. Den anbefales på det sterkeste.

Haust

Haust er ...



nytt skjerf (Noa Noa) og pulsvarmarar (Mettemor) ...



løv. Helst eit heilt teppe ...

heimelaga eplesaft.

Faustas perler

Kilde: http://arthaus.origo.no/-/event/show/97746_kinopremiere-i-oslo-faustas-perler/970564?return_url=%2F-%2Fevent%2Fshow%2F97746_kinopremiere-i-oslo-faustas-perler

Dette er ikke akkurat en feel good-film selv om den er god.

Faustas mor er død. Det er imidlertid ikke lett å få til en verdig begravelse når man bor i slummen i Lima. Og begravelsen må skje før kusinen gifter seg for onkelen vil ikke ha et lik i huset under bryllupsfesten.

For å skaffe penger til jordfestelsen tar Fausta seg jobb som hushjelp hos en komponist og pianist hvis navn jeg har glemt. Komponisten hører Fausta synge og lover henne en perle av sitt ødelagte perlekjede for hver gang hun synger. Kvinnen adopterer en av Faustas melodier og oppfører den. Uten å kreditere Fausta.

Fausta er vakker, men fryktelig engstelig. Hun tror hun er smittet av fryktens melk gjennom morsmelken. Moren ble nemlig brutalt voldtatt og mishandlet da hun gikk gravid med Fausta. Fausta er redd noe redselsfullt også skal hende henne og beskytter seg med ... en potet, som setter groer i underlivet hennes! Intet mindre.

Filmen er rar og trist, likevel morsom innimellom, spesielt bryllupsfestene er svært fargerike. Se den om du vil ha en filmopplevelse av den smale sorten.

Høstkjærligheten gjenfunnet

Den høsten med alt regnet i seg kom tidlig til Trøndelag i år. Det regnet og regnet og regnet. Det var så vått at humøret ble vasket vekk.

Men så kom den høsten med skarp luft som skjærer gjennom dagene. Sol. Solnedganger over metallikblå sjø. Stjerneklare netter. Og kjærligheten til livet. Poff tilbake var den.

Historiens åk?

What used to be doesn't leave us.

(s. 11 i Siri Hustvedts The Sorrows of an American)

Do not go gentle into that good night

Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
Their frail deeds might have danced in a green bay,
Rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see with blinding sight
Blind eyes could blaze like meteors and be gay,
Rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on the sad height,
Curse, bless, me now with your fierce tears, I pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

-Dylan Thomas-