torsdag 6. mai 2010

Min kamp 2 av Karl Ove Knausgård

Da er jeg gjennom 561 sider til om livet til Karl Ove, familien og vennene hans.

Det er en underlig øvelse Knausgård har gjort og jeg spør meg ofte i løpet av boka: Er det slik han beskriver? Skriver han virkelig sitt eget og sine nærmestes liv? Kranglene med samboeren, Linda? Den psykiske sykdommen til Linda? Svigermor - er hun en skapdranker? Og detaljene fra fødselen av Lindas og Karl Oves første barn, Vilja.

Han skriver så nært, så avstøtende nært. Likevel, det geniale her er nettopp detaljrikdommen. Det er de som gir troverdighet, gjør det så interessant. Ikke at han "avslører" sine nærmeste, men alle følelsene og tankene - psykologien - som setter de hverdagslige problemstillingene i et langt mer allment lys.

Det er merkelig interessant og lesverdig, dette.

I tillegg liker jeg at Knausgård i denne boka beveger seg rundt i en av mine favorittbyer, Stockholm. Enn så lenge, for nå har han flyttet til Malmö. Det står i boka, det også.

4 kommentarer:

  1. Jeg har ikke begitt meg inn i Knausgård-land, så jeg er litt forundret over at så mange er fasinert av disse bøkene. Men kanskje jeg er litt sånn anti-Knausgård nettopp fordi det er så mange som er begeistra :)

    Stikker forresten innom for å tipse deg om at jeg skal gi bort 4 flotte bøker på bloggen min, så tenkte jeg på deg og kjøpestoppen din... kanskje du ønsker å delta?

    SvarSlett
  2. Jeg leser heller ikke Knausgård, men ikke fordi jeg har noen motforestillinger til mannen. Det er bare det at hvis jeg begynner på ham, så får jeg ikke lest noe annet. Men da er det jo fint at jeg kan lese om bøkene hans på blogger - sånn som hos deg. Jeg leste 'En tid for alt' og den likte jeg veldig godt.

    SvarSlett
  3. Jeg likte denne boken godt! Han beveger seg virkelig inn i virkeligheten - tett, tett, noe som er forferdelig godt og som jeg liker enda bedre enn sånn som han gjør i neste bok, kun beskriver barndommen.
    Bok fire, here I come!

    SvarSlett
  4. Fint å lese omtalen din. Jeg nøler i det lengste med Knausgård. Føler denne tettheten du snakker om som litt... klam, på en måte. Og så blir det så langt, så langt. Likte også de første 2/3 av 'En tid for alt', men dabbet av mot slutten. MEN, jeg fikk akkurat lydboka med MK1 og tenkte jeg skulle prøve meg på den mens jeg trener. Kanskje det får opp pulsen og Knausgårdlysten?

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D