Piero Ferrucci: Lær av barna

Piero Ferrucci er psykolog og italiener. Denne boka er "en annerledes bok om barneoppdragelse" som undertittelen sier.

Den handler egentlig om å se seg selv. For det gjør man som forelder. Eller; det bør man i alle fall gjøre.

Som forelder møter man seg selv i døra. Man blir minnet om barnets åpne måte å møte verden på. Man må sette egne behov til side. Man må være tålmodig. Man må ta den andre personen (barnet!) på alvor.

Ferrucci hevder at vårt stress, vårt behov for å følge klokken, gjøre de riktige(?) tingene ikke er noe barn har noe forhold til. De agerer ut fra innfall, gjør ting i sitt tempo - og når vi prøver å tvinge barna inn i våre strukturer - krasjer det. Foreldren blir bare mer stresset, og barnet protesterer bare desto mer.

Det Ferrucci skriver kan synes som en rekke selvfølgeligheter, og ja, kanskje er det det. Men likevel: Han setter ord på situasjoner mellom forelder og barn som er dagligdagse, og han analyserer hva som egentlig skjer, og han skriver hvordan ting ofte løser seg når man innser at den voksnes løsning ikke alltid er et vinnerstikk - snarere tvert om.

Utfordringen er likevel, tenker jeg, at o'store samfunnssystem også er et moment. Man må komme seg på jobb, man må holde avtaler, og det er begrenset hvor tålmodig det er mulig å være og samtidig ivareta alles behov.

Selv om forfatterens eksempler var knyttet til barn opp til fem år, og mitt barn er eldre, så likte jeg å lese denne lille boka. Den gir rom for refleksjon om den viktige forelder-barn-relasjonen.