torsdag 21. august 2014

Yngve Kveine: Lyden av asfalt

Jeg har fått et anmeldereksemplar av Lyden av asfalt. Det er Yngve Kveines første bok og Tigerforlagets første utgivelse. Versjonen jeg har fått er ikke korrekturlest, står det på omslaget.



For min del så syns jeg at det er mer enn korrekturlesing som gjenstår.

Historien er rotete framstilt. Den er kronologisk skrevet, men det er likevel ikke så lett å vite hvor i livet til hovedpersonen vi er. Går gutten i første eller femte, liksom? Noen få steder står det dato og årstall, men siden det står så få steder, ser jeg ikke helt poenget de få gangene.

Kveine referer masse til Jokke og musikken hans, med det blir også rotete. Hvert kapittel har en Jokke-låt som overskrift og innholdet i kapittelet er ment å spille på den. Det lykkes ikke helt. Det blir litt for konstruert. Enkelte steder siteres det fra låtene. Noen få ganger før et nytt kapittel. Hvorfor?

Teksten virker ikke helt forløst, rett og slett.

Boka ligner på østkantversjonen av Beatles. Det skal den sikkert gjøre. Og det er ingen dum idé. Det blir likevel litt for likt … Fire gutter, pubertet, alkohol, mye, mye oppkast, mislykkede damehistorier.

Likevel, det er driv i historien. Jeg hang på i relativt høy hastighet helt til mål. Jeg digger Jokke, og Oslo var byen min i mange år. Jeg bodde en stund like ved Linderudsenteret, der disse guttene vokser opp, og jeg var mye på Grünerløkka. Det mye å kjenne seg igjen i.

Jeg tror dette kunne blitt en ganske bra oppvekstroman fra Oslo øst, om den ble knadd enda bedre sammen. Jeg håper korrekturen ble mer omfattende enn en vanlig korrektur, rett og slett. Stoffet har fortjent det.

3 kommentarer:

  1. Hm, Marianne skrøt denne opp.. Du ikke. Jeg skrur nå forventingene ned til middels, etter å ha lest blogganmeldelser før jeg leser boka selv, noe jeg vanligvis ikke bruker å gjøre..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde helt klar for høye forventninger. Man kødder ikke med Jokke og heller ikke med Oslo. Ikke at jeg mener at Kveine har gjort det, men teksten virket uferdig og kunne blitt bedre. Det hadde dette stoffet fortjent.

      Slett
    2. Interessant med to forskjellige oppfatninger. Jeg fant ikke historien rotete, selv om jeg heller ikke helt fant relevansen i Jokke-tekstene før hvert kapittel hver gang. Jeg syns teksten veldig godt reflekterte et noe rotløst sinn og reagerte ikke veldig mye på den manglende korrekturen. Nå har jeg riktignok ikke lest Beatles, så jeg kan ikke sammenlikne her. Skal bli artig å se hva flere synes om denne.

      Slett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D