tirsdag 8. november 2011

Film: Paris

Jeg har sett en nydelig film, Paris, av regissør er Cedric Klapisch.



Rammen for filmen er en historie om danseren Pierre (Romain Duris), som er blitt alvorlig hjertesyk. Søsteren, Elise (Juliette Binoche), alenemor til tre barn og travel sosialarbeider, flytter inn for å hjelpe. Deretter veves andre historier og liv inn i rammen på ulike måter. Professoren som sender sensuelle/poetiske/desperate meldinger til en kvinnelig student. Torghandleren hvis ekskone flørter med de mannlige torgkollegane - og gjenfinner sin attraktivitet. Den rike pariskvinnen som knytter kontakt med en afrikansk mann da hun er på ferie, og hans reise mot byen han bare kjenner fra et postkort.

Her er det mye Paris-stemning. Den røde mølle. Sacre Coeur. Operaen. Eiffeltårnet. Kafeene. Parkene. Det er bare å nynne på en Piaf-låt og nyte!

Anbefales!

mandag 7. november 2011

Kyssing i heisen

Ferdaminne frå sommaren 1985
Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:

Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Halldis Moren Vesaas, frå Livshus (1995)

lørdag 5. november 2011

Loppemarknad i rue des Martyrs

I oktober var eg på loppemarknad på Montmartre, i rue des Martyrs. Fint, så fint. Eg kjøpte eit serveringsbrett som no står framme med bøker oppå. Elles var det møblar, bøker, lamper og nips av alle slag å finne. Det er rart med Paris, stemninga er akkurat som i desse romantiske og koselege Paris-filmane.





torsdag 3. november 2011

I Wildenveys rike

Herman Portås het han, og gråt nok da han ble født han òg. Senere skulle han bli en stor, norsk dikter og forfatter bedre kjent som Herman Wildenvey.

Portåsen er Wildenveys barndomshjem, og like ved ligger Veiabekken. Kanskje fosset den vill og vakker i Hermans barndomrike, og gav inspirasjon til kunsternavnet? Eller tok han navnet etter Oscar Wilde? Det har nemlig vært spekulert i om Wildenvey er sønn av Wilde. Hvis noen kan tipse om kilder som sier mer om disse ryktene, så kommenter gjerne innlegget.

Portåsen er blitt en liten kulturperle. Med utstilling om Wildenvey, andre utstillinger, utendørscene, staudehage og kafe. Absolutt verdt en tur innom.

Akkurat nå står utstillingen Av ord er du kommet - til ord skal du bli. Om ord knyttet til døden.



Befinner man seg i nærheten av Mjøndalen er et besøk på Portåsen på sin plass.

søndag 30. oktober 2011

Daniel Glattauer: Mot nordavinden


På ein litt lazy haustsøndag blei ei bok og sofakroken ein lukkeleg kombinasjon.

Sjølv om austerrikske Daniel Glattauer har skrive ei bok der formen er moderne, så er innhaldet ganske tidlaust.

La meg prøve å forklare kva eg meiner. Formen i boka er ei lang e-postutveksling mellom to menneske som tilfeldig kjem i kontakt. Temaet er fascinasjonen for eit anna menneske, eller rettare: den gjensidige fascinasjonen og kjensla og gleda av oppmerksemd! Kor flatterande er ikkje det? Kor interessante blir vi ikkje i lyset frå ein interessert andreperson? Forelsking kallas det vel?

På e-post, eller i brev, er ein ganske avsondra frå konteksten, meir eller mindre bevisst. Førestillinga om den andre kan utvikle seg atskilt frå resten av verda til personane som er involvert i dialogen.

Spennande tema, ja?

Glattauer greidde å gripe meg og halde spenninga oppe heile søndagen. Intenst las eg om Emmi og Leo. Las om at dei avdekka kjensler og liv og lengsler for kvarandre på e-post.

Kva med tittelen, Mot nordavinden? Ja ... han kan vere hard, nordavinden. Kald. Som tittel på boka blir han poetisk. Les og finn ut meir! Eller sjå kva Solgunn meiner om boka.

søndag 16. oktober 2011

Perfekte Paris

Paris er perfekt, til dømes til å

ete (cupcakes frå Berko)


her (utafor Sacre Coeur)

søndag 2. oktober 2011

Høyr lyden av lauv som fell -

Eg er eit haustbarn,
som

elskar haustfargene mot det blå himmellerretet,
elskar det vakre i vemodet,
elskar lyden av lauv som fell.