Advent

Vi har en fin adventsstake etter beste-/oldeforeldre - men: Lys var ikke innkjøpt. Derfor ble det første lyset tent på denne måten.



Vi har tatt fram julepynten, og i år fikk englene eget vindu.



Søte juletoner.



Kuler på fat.



Korengler.

Også en engel: mamma'n min!

Gaver har vi også pakket inn. <3

Min nabo Totoro

Dette er en film vi aldri blir lei av her i huset.

Da sønnen min gikk ned for telling med feber, hodepine og kvalme for to dager siden var dette den eneste filmen han kunne tenke seg å se.

Og filmen er fantastisk.

Søstrene Satski og Mei flytter sammen med faren inn i et gammelt hus på landet. Mor i familien ligger på sykehus. Morens sykdom kaster en skygge over tilværelsen for dem alle. Satski er stor og tapper og ordner opp i det meste. Og heldigvis - det er mer mellom himmel og jord enn man først skulle tro. Huset er bebodd av sottroll og i den store skogen bor selveste Totoro, skogsguden.

Det er japaneren Hayao Miyazaki som er regissør. Filmen er laget i 1988! Likevel overgår den de nye, amerikanske animasjonene. Mener jeg. Miyazaki har også laget "Chichiro og heksene" og "Det levende slottet". Her fikk dere faktisk julegavetips også. Litt skummelt for de aller minste, men fra seks år og oppover er disse filmene geniale.

Noe i nærheten av lykke

Kilde

En psykisk syk alenemor. To ulykkelige forelskelser. En småforsoffen høyblokk i en liten tjekkisk by som sentrum for begivenhetene.

Og vennskap, omsorg og kjærlighet.

Jamen er dette i nærheten av lykke!

Denne tjekkiske filmen anbefales. Virkelig.

Tematrio - Astrid Lindgren

Lyran utfordrer til å fortelle om tre Astrid Lindgren-favoritter.

Mine er:

1. Alle vi barna i Bakkebygrenda

Om noen unger i en grend som opplever hyggelige hverdagsting. Veldig ukompliserte historier, egentlig, men jeg simpelten elsket dem som barn.

2. Brødrene Løvehjerte


Kilde

Dette er en av de beste bøkene uansett forfatter og målgruppe. Trist, spennende, vakkert.

3. Mio, min Mio

Like bra som boken om brødrene Løvehjerte. Historien er bare magisk.

Me and You and Everyone we know

Kilde

Me and You and Everyone we know er en av mine absolutte favorittfilmer. Den er passe rar og passe sår og med mange karakterer som har hver sine odde sider. Museumsdirektøren som sjekker på nettet og faller for gutten som beskriver hvordan de skal skyve bæsjen fram og tilbake mellom seg, for eksempel! Jenta som samler til utstyrskista si med største alvor. Filmen viser også den skjøre starten på ny kjærlighet mellom såre sjeler.

En av favorittscenene mine er da Richard og Christine går nedover Tyronne street. De har nettopp truffet hverandre for første gang, og Christine fulgte etter Richard nedover gata. (Selv om hun sier det motsatte.) Mens de går beskriver de turen ned gata som et bilde på resten av livet sammen. Det er rørende vakkert. Hjertet mitt blir varmt av lykke!



Kilde

Scenen fins på You Tube.

Jeg anbefaler denne hjertesmerte-filmen på det varmeste.

Lina

Lina er katten i huset. Huskatten. Glad i mus. Glad i mat. Glad i kos. Sint når hun ikke får det som hun vil. Og helt ekte familiemedlem.

Tosca i Trondheim

Giacomo Puccinis opera Tosca har gått sin seiersgang i Trondheim. Jeg var på fjerde og siste forestilling i Olavshallen i går kveld.

Trondheims egen Victoria Nava spilte Fiori Tosca. Nava er virkelig en ekte operadiva. Mitriev Popov hadde rollen som Toscas elsker, Mario Cavaradossi, og Sylvio Zanon var den utspekulerte baron Scarpia.

Bakgrunnsteppet er Italia på slutten av 1800-tallet, og Napoleon går over alper og andre landskap. I fengslene sitter politiske fanger.

Fangen Angelotti - spilt av bynesingen Roar Wik - rømmer, og Cavaradossi hjelper ham. Tosca, som er utrolig sjalu (veldig bra framstilt av Nava, forresten), tror at Cavaradossi har en annen kvinne. Cavaradossis prosjekt er imidlertid å skjule den rømte Angelotti. Det forstår ikke Tosca, og Scarpia bruker Toscas sjalusi for å felle Cavaradossi og Angelotti.

Dette er drama. Dette er følelser! Kjærlighet og sjalusi, hat og begjær, fysisk og psykisk smerte - tortur og død. Ojojoj.

Aller best på scenen var, etter min mening, tenoren Mitriev Popov som maleren Cavaradossi.

- Bravissimo, ropte vi under applausen, og da vi kom ut fra salen aller høyest i Olavshallen så vi ned på bakgårdskafeen til Benito Nava, med klesvask på snorer mellom bordene.

Snakk om stemning i Trondheim i november!