Olavsfest

Olavsfestdagene er så mangt. Mangfoldig er rett og slett et stikkord. Store artister som Kent fylte Borggården. Konsertens innspurt var forrykende -


Foto: Olavsfestdagene/Stian Hansen

Det store spennet i artister, tema og scener innebærer et bredt utvalg av arrangementer for publikum. Samtidig kan man lure på hva som er det spesielle for denne festivalen.

I år arbeider jeg som frivillig på festivalen, og har derfor fått et tettere forhold til hva festivalen er, eller i alle fall: ønsker å være.

Festivalen er en festival som har verdier i fokus. En rekke av arrangementene understreker det. Elias Akselsen møtte biskop Tor Singsaas til en samtale i Nidarosdomen. En svært viktig begivenhet, som kan skrive seg inn i historien som et symbolsk vendepunkt for kirkens - og resten av det norske samfunnets - behandling av taterne.

¨
Foto: Olavsfestdagene/Carl-Erik Eriksson

I Vår Frues kirke snakket og sang Hans-Erik Dyvik Husby om sitt liv. Han var narkoman i mange år. Han fortalte om det med personlig nærhet i kirken som nettopp er åpen for personer med denne type problemer.


Foto: Olavsfestdagene/Stian Hansen

Sierra Leone's Refugee Allstars er også med på festivalen. De møttes som flyktninger flyktningleirer i Afrika. De synger om krig og lidelser, men for fred og med et mantra om at musikken gir helse og lykke.


Foto: Olavsfestdagene/Carl-Erik Eriksson

Jeg kjenner jeg er stolt av å jobbe for årets Olavsfestdager!

Inni musikken

I dag har eg lyst til å spele som ein fiolin. Stryke bølger over strengane. Lange tonar, mjuke tonar, hoppande tonar. Vere i eitt med lyden i eit hav av stykarar.

Frelst på Stiklastadir

Olav falt på Stiklestad, vi falt for Stiklestad!

Niåringen min og jeg har vært i Verdal. Der ligger Stiklestad, et begrep i norsk historie og i dag et opplevelsessenter for både store og små.

Genistreken her er at man settes inn i historien på morsomme måter. Man leker slaget på Stiklestad, bruker bil og bue, kaster øks på blink, er med på vandreteater og lager sin egen skinnpung.

Vi koste oss en hel dag, og anbefaler alle lekne og historieinteresserte å ta en tur innom.

Lukt av sommernatt

Når vinden er varm og det lukter sterkt av syrin og barometeret fortsatt viser over 20 grader og klokka er over elleve - da er sommer alt som er.

Glimt som farer forbi

Så kom vi til en lysning i skogen. Et gammelt steingjerde med en åpning, og innenfor; ei ku som ligger og drøvtygger, som om den har drøvtygd der i århundrer.

Et lite glimt av evigheten for en forbipasserende i tog.

Snart ferie

Snart ferie. Jeg skal sitte på tog og la tankene fly. Jeg skal sitte på berg og la tankene flyte. Jeg skal les i bok, løfte blikket og la tankene sveve over grønne jorder.

Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery

Portnersken Renée Michel - fra utsiden en enkel, godt voksen kvinne som ingen har forventninger til utenom portneroppgavene hun utfører i en overklassebygård i Paris.

En man innenfor piggene hennes - og det er knapt noen - fins en bokorm og intellektuell av det ekstraordinære.

Renée har lest de russiske klassikerne og sett avantgardiske japanske filmer. Katten Leo er selvsagt oppkalt etter Leo Tolstoj.

En nyinnflyttet japaner og en suicidal tenåringsjente begynner å utfordere Renée og piggene hennes mykner. Vennskap og forelskelse utvikler seg.

Fin bok som anbefales.

(Og nå er jeg litt spent; leser du dette, Ane?)