Ragnar Hovland: Stille natt

Kanskje var det tittelen Stille natt som fekk meg til å ta med meg denne boka frå hylla på Bookstars i Trondheim, og på juleferie til Vestlandet? Riktignok nordvestlandet, og ikkje Hovlands meir tjukkaste Vestland, men likevel; vestlandsforfattar, julesongtittel.

Det er slik eg liker humoren; underfundig, mørk og rå.

Det er slik eg liker språket; gjennomarbeida utan mykje ekstra dill.

Det er slik eg kan like personane; komplekse til trass for få ord og enkle liv.

Hovudpersonen er forfattar og slit ikkje berre med å skrive, men med damer. Advokatbroren slit med vellukkalivet og vellukkakona. Tredje broren slit med nervane. Far sjølv skal dø, og mor lagar tradisjonell vestlansk bondekost. Dei to yngste brørne er forsvunne på mystisk vis, og skal helst ikkje nemnast lenger.

Familiedrama utan store ord, men full av svart humor. Til Framtida seier Hovland at det var familieforhold han ville seie noko om med boka, og "dette at du ikkje slepp unna familien din". Stillheita og natta er ikkje knytt til jul og julesonger, men eit gamalt trøorgel har fått plass i historia. Dette er litteratur på sitt beste, eg berre diggar Ragnar Hovland. Les, les er mitt råd!

Marianne Kaurin: Nærmere høst

Ein haust kan by på mangt. Denne byr på forelsking - og på jødedeportasjon. Det er 1942. Oslo.

Marianne Kaurin har skrive ein roman frå andre verdskrig. Eg får Anne Frank-kjensla. Fascinert og fjetra då eg las dagboka til Frank i tenåra. Fascinert og fjetra no.

Det er lett å leve seg inn i 15-årige Ilse si forelsking i Hermann og hennar forvirring over at han ikkje har tid til ho. Det er òg lett å kjenne Isak sin angst knytta til om det i løpet av natta er skrive antisemittistisk bodskap på butikkvindauga.

Språket til Kaurin er godt, ho har ein bevisst penn der setningane, lange og korte, speglar stemning og spenning.

Vente. Isak lukket øynene, lyttet, fottrinn, stemmer, han kom til å dø, tenkte han, der, med armene i været, skutt mot en vegg. (s. 161)

Eg tilrår!

Boka fekk eg frå forlaget.

24. desember

Julaften. Hurra! 

Ønsker alle bloggvenner, og andre, en fredfull, koselig og fantastisk fin jul.

23. desember

For en julegave jeg fikk i posten. Boka Framskrift. Redigert av Kristin Ribe og med bidrag fra deltakere hun har hatt på kurs i regi Skriveforum Midt-Norge. Det er en ære å være med, så nå er jeg veldig stolt her jeg sitter med et eksemplar i hånda.

Det er mye godt å si om Kristin Ribe som kursleder, og det er mye godt å si om henne som forfatter. Som kursleder oppmuntrende og positiv, og med et budskap om å tore å leke. Som forfatter er hun original og nyskapende, forfriskende. Jeg har tidligere skrevet om hennes bok Syn. 

I Framskrift ønsker hun, som skrivekursleder og fylkeskunstner i Sør-Trøndelag i 2012, å heie fram oss andre som skriver. Takk for at du gav meg og andre denne muligheten, Kristin!

I boka ser teksten min ser slik ut:

                         I
I venterommet: Glasert skimrekvitt hjarte

                         II
Melert yin og yang: Idealet, stråleopplyst

                        III
Einsemdsperra på brua stundar mot straumbrotet: Inngang

22. desember

Min første julaften i år er i kveld! Om to dager er jeg med å arrangere julegjestebudet i Vår Frue kirke. Denne kvelden har vært med mine nærmeste, og alt har vært på den tradisjonelle måte - bortsett fra datoen. Det gjør ingenting.

Ene gaven jeg åpnet var en bok av Kahlil Gibran, og jeg bladde meg raskt fram til dette sitatet:

I dette øyeblikket ble de to hjertene forenet og siden var de to sjelene en eneste brennende fakkel som opplyste deres liv.
(Gibran: Den utstøtte, s. 38)

Jeg gleder meg til å lese mer av Gibran.

21. desember

Sol snur,
vi søkjer lyset.
Strekkjer oss
mot sildrande vårløysing.

20. desember

Ordentlig jul for meg, det er når storstua i nordmørslåna er pyntet.

Den gamle sprellemann-nissen henger på ene døra og en gammel og enorm julekurv henger ned fra den store taklampa.

Det lukter grønnsåpe og filleryene er nyluftet. Det brenner i ovnen.

Treet glitrer, - det må være furu, sier mamma. Gamle tømmervegger.

Og fullstendig tv-fritt. Bare julehefter, bøker vi har fått i julegave, en kortstokk.

Slik som i fjor. Likt er fint. Tradisjon.