Kjærligheten

Jeg leser så mange bøker. Leser. Og leser. Og leser.

Innimellom tenker jeg; så mange historier og så lite jeg husker når noen spør hva den ene eller andre handlet om. Alltid kan jeg huske dersom en bok gjorde inntrykk, at jeg likte den, at den rørte meg. Handlingen, derimot, kan jeg ikke si så mye om.

Så er det kanskje ikke det som er viktig, å huske? Ihvertfall ikke i den forstand at jeg kan referere handlingen.

Jeg erindrer en samtale med en jeg kjente godt en gang. Vi snakket om skjønnlitteratur og faglitteratur. Vi var storlesere av hver var sjanger. Jeg forklarte ganske nitid hvor lærerikt det var for meg å lese skjønnlitteratur, kanskje snakket jeg like mye til meg selv som til ham.

Fortellingene gir innblikk i så mange ulike liv.

Personene kan lære meg noe om sitt indre liv, sine følelser, tanker.

Så berøres noe av mitt indre liv. En flik av gjenkjennelse. Eller ikke, det er en innsikt det òg.

Bøkene er fra forskjellige miljøer, byer, verdensdeler.

Også språket; så mange ulike måter å skrive på, uttrykke på. Fra enkelt til avansert, fra poetisk til ribbet for jåleri. Språk som estetikk, språk som nytelse. Provoserende ord.

Og til slutt: Stemningen. Jeg. Settes. I.
Bare det.
Å lese er kjærlighet. Kjærlighet er å lese.

Haruki Murakami: After Dark

Natt. Éi natt. Denne eine natta varer After Dark.

Draum.

Eller verkelegheit.

Er det noko midt i mellom, - både og? Det er ikkje så farleg. Vi er i Murakamis univers, og eg elskar det!

Storbyen Tokyo. "Det vi ser, er byens form. Vi ser ovenfra og ned [...]", skriv forfattaren. (s. 5) Mari sit på ein kafé. Les. Vil vi ikkje alle bli funne? Mari blir funne denne natta.

Søstera Eri søv, slik ho stort sett har gjort i tre månader. Eg trur Eri vil dø. Eri forsvinn denne natta. Men så blir ho gjenfunne. Mari finn at kjærleiken til søstera si.

Mari og Eri har pint seg sjølv med låge tankar om eige verd, medan dei har hatt høge tankar om den andre.

Det skjer mykje meir denne natta, men kjernen for meg i denne forteljinga er bandet mellom dei to søstrene, dei som berre har eitt teikn forskjell i namna sine.

"Natten er bare så vidt over. Og det er ennå lenge til neste gang det blir mørkt." (s. 168)

Takk, Hilde, for boka.

Irène Némirovsky: Hett blod

Kilde: Denise Epstein/Wikipedia

Irène Némirovsky var jødisk, født i Kiev i Hviterussland i 1903. Familien flyktet under den russiske revolusjonen i 1917 og havnet i Paris. Den kommende forfatteren var da 15-16 år gammel. Hun døde i Auschwitch i 1942, 39 år gammel.

Hett blod er utgitt posthumt i likhet med flere av hennes bøker.

Vi er på landsbygda i Burgund, Frankrike. Tilsynelatende idyll. Tilsynelatende. For hvilke hemmeligheter bærer egentlig disse tilsynelatende vellykkede menneskene på? Her blir det som er skjult avdekket lag for lag. Nabokona er ikke bare en nabokone, onkelen har lagt større gåter å by på enn man skulle tro i første scene.

Jeg forsto ikke helt dybden i denne boka innledningsvis, den virket ganske uskyldig. Men jeg lover; her er ingen uskyldig. Det er spennende å lese, herlig å få skylden avdekket. Bygdedyr fins også i Burgund, selv om ordet bygdedyr ikke fins i bokmålsordboka!

Takk for bursdagsgavebok, kjære Gro!

Ragnar Hovland: Stille natt

Kanskje var det tittelen Stille natt som fekk meg til å ta med meg denne boka frå hylla på Bookstars i Trondheim, og på juleferie til Vestlandet? Riktignok nordvestlandet, og ikkje Hovlands meir tjukkaste Vestland, men likevel; vestlandsforfattar, julesongtittel.

Det er slik eg liker humoren; underfundig, mørk og rå.

Det er slik eg liker språket; gjennomarbeida utan mykje ekstra dill.

Det er slik eg kan like personane; komplekse til trass for få ord og enkle liv.

Hovudpersonen er forfattar og slit ikkje berre med å skrive, men med damer. Advokatbroren slit med vellukkalivet og vellukkakona. Tredje broren slit med nervane. Far sjølv skal dø, og mor lagar tradisjonell vestlansk bondekost. Dei to yngste brørne er forsvunne på mystisk vis, og skal helst ikkje nemnast lenger.

Familiedrama utan store ord, men full av svart humor. Til Framtida seier Hovland at det var familieforhold han ville seie noko om med boka, og "dette at du ikkje slepp unna familien din". Stillheita og natta er ikkje knytt til jul og julesonger, men eit gamalt trøorgel har fått plass i historia. Dette er litteratur på sitt beste, eg berre diggar Ragnar Hovland. Les, les er mitt råd!

Marianne Kaurin: Nærmere høst

Ein haust kan by på mangt. Denne byr på forelsking - og på jødedeportasjon. Det er 1942. Oslo.

Marianne Kaurin har skrive ein roman frå andre verdskrig. Eg får Anne Frank-kjensla. Fascinert og fjetra då eg las dagboka til Frank i tenåra. Fascinert og fjetra no.

Det er lett å leve seg inn i 15-årige Ilse si forelsking i Hermann og hennar forvirring over at han ikkje har tid til ho. Det er òg lett å kjenne Isak sin angst knytta til om det i løpet av natta er skrive antisemittistisk bodskap på butikkvindauga.

Språket til Kaurin er godt, ho har ein bevisst penn der setningane, lange og korte, speglar stemning og spenning.

Vente. Isak lukket øynene, lyttet, fottrinn, stemmer, han kom til å dø, tenkte han, der, med armene i været, skutt mot en vegg. (s. 161)

Eg tilrår!

Boka fekk eg frå forlaget.

24. desember

Julaften. Hurra! 

Ønsker alle bloggvenner, og andre, en fredfull, koselig og fantastisk fin jul.

23. desember

For en julegave jeg fikk i posten. Boka Framskrift. Redigert av Kristin Ribe og med bidrag fra deltakere hun har hatt på kurs i regi Skriveforum Midt-Norge. Det er en ære å være med, så nå er jeg veldig stolt her jeg sitter med et eksemplar i hånda.

Det er mye godt å si om Kristin Ribe som kursleder, og det er mye godt å si om henne som forfatter. Som kursleder oppmuntrende og positiv, og med et budskap om å tore å leke. Som forfatter er hun original og nyskapende, forfriskende. Jeg har tidligere skrevet om hennes bok Syn. 

I Framskrift ønsker hun, som skrivekursleder og fylkeskunstner i Sør-Trøndelag i 2012, å heie fram oss andre som skriver. Takk for at du gav meg og andre denne muligheten, Kristin!

I boka ser teksten min ser slik ut:

                         I
I venterommet: Glasert skimrekvitt hjarte

                         II
Melert yin og yang: Idealet, stråleopplyst

                        III
Einsemdsperra på brua stundar mot straumbrotet: Inngang