Det er sterkt å lese om Suleiman som er ni år og er en slags tilskuer til at faren og hans venner er opposisjonelle til Lederen (Gadaffi i Libya). Suleiman ser og senser, men er for ung til å bli fortalt alt. Moren tar medisin, dvs. drikker, og er ulykkelig når faren er på sine "forretningsreiser". Suleiman kommer i klem mellom moren som trenger han, eller tar avstand fra ham, alt etter dagsform og Lederens etterretningsmenn som oppsøker hjemmet deres. Plutselig er det noen som er interessert i det Suleiman har å si, så han sier ting han ikke burde.
Til ettertanke når man selv har en åtteåring som tar den store verden med krig og urettferdighet innover seg, og føler seg liten ved tanken på å kunne gjøre noe med det -.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D