Svaberget

Hun hadde gjort dette før. Gått av sykkelen og lagt den i veikanten. Gått nedover. Hoppet over den lille sprekken og satt seg ytterst på svaberget. Det var ganske bratt ned og vannet var dypt. Det var fjære, og nederste delen av berget var svart, og lenger ned: brunt tang der vannet begynte. Blikket hennes søkte utover. Kunne ikke noen komme? Ta henne med. Bort, bort, bort herfra. Hun drømte seg over vannet, ført ut av fjorden, ut i verden. Ut i verden den virkelige.