Egne rom i tiden

Ventetid? Eller pausetid? Eller ... hva er det jeg egentlig prøver å si? Ventetid eller pausetid er slett ikke presist nok, ikke dekkende heller. Jeg snakker om tid som bare brukes til tanker, tid der man ikke gjør noe, kanskje ikke en gang har anledning til å gjøre stort. Tid til tanker som kommer, små indre monologer. Tid der tankene løser problemer, der tanker kan ta form, der små, private avtaler gjøres. Velsignede, små rom i tilværelsen. Tidsrom? Pauserom? Nei, nei, det er virkelig noe annet. Kvalitetstid. Også nei, ordet er oppbrukt. Tidsgaver? Ja, kanskje. Tidsgavene er bitte små tankerom der jeg får og får; påfyll, ro, gjennomslagskraft.