onsdag 10. juni 2009

Føling for fjæra



Å være nede ved sjøen har alltid tiltalt meg. Fange krabber, tanglus og plankton og plutselig se stimer med små fisk sprette avgårde når man setter foten ned i myk sand.
Tang? Nei, den er ikke ekkel. Tang er skogen og plantene, og smeller så fint når man kliper boblene hardt med to fingre. Tårer og vann ... Å se og høre bølgene gir en følelse av evigheten her og nå. Og at sorgen er vemodig vakker. Buhu. Og lukten. Salt. Rå. Tydelig. Å kjenne lukta og bare vite at sjøen er i nærheten. Jeg liker det så godt! For å komme i skikkelig god fjærestemning anbefaler jeg å høre på Ut mot havet av Edvard Fliflet Bræin.

5 kommentarer:

  1. Du liker ikke Ut mot havet med Rune Rudberg istedet da? ( nå sitter jeg og ler for meg selv:-))

    SvarSlett
  2. Bor du ved havet eller? Det er så bra å være ved havet. Jeg blir alltid fylt av store, fine tanker. Men jeg liker ikke tang.

    SvarSlett
  3. Åh, tang er fint... he he, lyden av tangbobler som sprekker! Tangen hører hjemme i fjæra! Akkurat nå savner jeg fjæra merker jeg, her jeg sitter midt i Oslo... Det er ingen ting som så beroligende som å se på bølgene... De går sin gang de, uansett hva som skjer...

    SvarSlett
  4. Hei både knirk og Karin: Jeg er oppvokst ved en fjord og kunne gå ned på svabergene to hundre meter nedenfor huset for å bade og forske på det maritime. Nå bor jeg også i nærheten av en fjor, Trondheimsfjorden. Jeg savnet sjøen i Oslo. Selv om den også da var i nærheten, føltes det ikke slik. Jeg liker å sitte nede ved sjøen og tenke de store tankene, eller være trist. Og tangen, ja den hører med. :-)

    SvarSlett
  5. Hei Mettemor, har lagt ut en utfordring til deg på bloggen min, hvis du har lyst altså.

    :-)

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D