En gutt vokser opp i jungelen med ulver som nærmeste familie; med en bjørn som lærer, en svart panter som bestevenn og slangen Kaa som "coach". Jeg snakker selvsagt om Mowgli, og selv om konteksten er Indias jungel på slutten av 1800-tallet, er dette en fullstendig tidløs bok.
Merkelig at jeg ikke har lest den før, men det er ikke den eneste barnebok-klassikeren jeg har til gode. Heldig er jeg som har en åtteårig å lese for. Fordi jeg har en gutt får jeg lest en del bøker som jeg ellers ikke ville lest, og det er jeg er glad for.
Utgaven vi har kjøpt er estetisk vakker. Innbundet, kvadratisk, grønn, og med illustrasjoner av Akin Düzakin.
Det er fascinerende hvordan Mowgli i stor grad fungerer blant dyrene og lever et liv der instinkter styrer. Likevel blir han ved noen anledninger trukket mot landsbyen, og i større og større grad nærmer han seg menneskene. Dette også fordi dyrene delvis støter han fra seg.
Dette er fantastiske fortellinger, rått og rørende på en gang.
Hei Mettemor! Mowgli er en fantastisk vakker og trist bok synes jeg. Har en gammel utgave som jeg har lest helt fra jeg var liten og den er fin fortsatt :-) Andre favoritter er Skatten på sjørøverøya og Oliver Twist.
SvarSlettTakk for besøket på bloggen min forøvrig! SV: Det ble ingen turkise sko, det ble brune i stedet. Det får bli turkise en annen gang...
Ha en fortsatt fin helg!
Hyggelig at du stakk innom meg også. Så morsomt at du har en gammel, fin jungelbok. Det kjøpet jeg for alltid kommer til å angre mest på at jeg ikke gjorde, var da jeg fant den lille prinsen på et gatesalg i Valbonne i Frankrike. En gammel, slitt utgave i hardback. Jeg bare tok den opp, så på den og la den tilbake. Jeg angrer!!!
SvarSlettDet var morsomt! Jeg har planer om å lese Peter Pan, men har ikke kommet så langt enda. Det er jo også en sånn klassiker. God tur til Stockholm! Ryktene siver ut over verdensveven.....
SvarSlett