torsdag 17. februar 2011

Ikkje akkurat ein mammut, men stor

Ho låg der så lita og vakker,
lita blant store og mange.

Tynne, tynne blad med gullkantar.

Ho er lett i vekt, inneheld små dikt
og er kledd i stripete omslag med forfattarportrett.

Men orda veg,
boksar meg i magen, gir tårer i augo.
Medan eg smiler av gleda, av sorga.

No skal ho få slå følgje med meg vidare,
lita og vakker,
Dikt i samling av Halldis Moren Veesaas.

1 kommentar:

  1. Javisst, poesibøker er ofte små og tynne. Utenpå. Men ordene i de kan være mektige. Overført til livet selv er det ikke nødvendigvis de mest storslagne hendelsene som gir de største opplevelsene.

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D