Metamorfose

Jeg syr i en knapp
og er der.
Innenfor døra i mitt innerste rom.

Den fremmede av Albert Camus

Dette må da være Prosessens forløper?

Jeg-personen svimer gjennom dagene, og virker aldri helt til stede. Hvor er følelsene; sorg, forelskelse, redsel? Hvorfor er han så distansert til det som hender? Er det ingen vits i aktivt prøve å påvirke det som skjer?

Denne historien er en liten genistrek. Kortfattet beskriver Camus hvordan hovedpersonen styrer utfor stupet. Jeg blir aldeles opprørt. Våkne. Våkne! Sørg over din mor, da mann! Føl noe overfor kjæresten din! Engasjer deg!

Camus presise språk, uten overflødige ord, understreker distansen mellom hovedpersonen og det som skjer med ham:

Jeg skjønte at jeg hadde brakt dagen ut av likevekt, den uerstattelige stillhet på en strand der jeg hadde vært lykkelig. Så skjøt jeg enda fire skudd mot et livløst legeme, der kulene trengte inn uten å sette merke etter seg. Og det var som om jeg banket fire korte slag på ulykkens port.

Det kan selvsagt aldri gå bra, dette.

140 sider om en irriterende, passiv mann i Alger anbefales.

Svabergtankar

Om berget eg ligg på var kroppen din,

og steinen eg stryk på var ryggen din.

Om sola som varmar meg var varmen frå deg,

då var eg eitt med kjærleiken no.

Olavsfest

Olavsfestdagene er så mangt. Mangfoldig er rett og slett et stikkord. Store artister som Kent fylte Borggården. Konsertens innspurt var forrykende -


Foto: Olavsfestdagene/Stian Hansen

Det store spennet i artister, tema og scener innebærer et bredt utvalg av arrangementer for publikum. Samtidig kan man lure på hva som er det spesielle for denne festivalen.

I år arbeider jeg som frivillig på festivalen, og har derfor fått et tettere forhold til hva festivalen er, eller i alle fall: ønsker å være.

Festivalen er en festival som har verdier i fokus. En rekke av arrangementene understreker det. Elias Akselsen møtte biskop Tor Singsaas til en samtale i Nidarosdomen. En svært viktig begivenhet, som kan skrive seg inn i historien som et symbolsk vendepunkt for kirkens - og resten av det norske samfunnets - behandling av taterne.

¨
Foto: Olavsfestdagene/Carl-Erik Eriksson

I Vår Frues kirke snakket og sang Hans-Erik Dyvik Husby om sitt liv. Han var narkoman i mange år. Han fortalte om det med personlig nærhet i kirken som nettopp er åpen for personer med denne type problemer.


Foto: Olavsfestdagene/Stian Hansen

Sierra Leone's Refugee Allstars er også med på festivalen. De møttes som flyktninger flyktningleirer i Afrika. De synger om krig og lidelser, men for fred og med et mantra om at musikken gir helse og lykke.


Foto: Olavsfestdagene/Carl-Erik Eriksson

Jeg kjenner jeg er stolt av å jobbe for årets Olavsfestdager!

Inni musikken

I dag har eg lyst til å spele som ein fiolin. Stryke bølger over strengane. Lange tonar, mjuke tonar, hoppande tonar. Vere i eitt med lyden i eit hav av stykarar.

Frelst på Stiklastadir

Olav falt på Stiklestad, vi falt for Stiklestad!

Niåringen min og jeg har vært i Verdal. Der ligger Stiklestad, et begrep i norsk historie og i dag et opplevelsessenter for både store og små.

Genistreken her er at man settes inn i historien på morsomme måter. Man leker slaget på Stiklestad, bruker bil og bue, kaster øks på blink, er med på vandreteater og lager sin egen skinnpung.

Vi koste oss en hel dag, og anbefaler alle lekne og historieinteresserte å ta en tur innom.

Lukt av sommernatt

Når vinden er varm og det lukter sterkt av syrin og barometeret fortsatt viser over 20 grader og klokka er over elleve - da er sommer alt som er.