søndag 3. mai 2009

Da - og nå

Jeg fikk akkurat med meg en annen tid.

Jeg har noen bilder i hodet mitt. De er grunnet på opplevelser fra barndommen min. Jeg bodde på en gård. Besteforeldrene mine bodde også der. De hadde alltid hatt mange mennesker på besøk om sommerene. Eller, besøk ... det var søsken med familiene sine, de som hadde blitt byfolk. De kom og var der i lange perioder. Det var varmt, det var hesjing, det var store og små. Det var et yrende liv.

Jeg fikk med meg en liten smak av dette, og er dette minnet evig takknemlig. Det er akkurat som jeg har en varm sommernovelle fra gamle dager inni meg. Levende og fortid på en gang.

7 kommentarer:

  1. Uff, hesjing!! Det er den gårdsjobben som var desidert kjedeligst. Kanskje fordi vi hesjet mye, det var mye regn, knott og mygg og jeg hadde en følelse av at vi ALDRI ble ferdige. Faktisk var det kjekkere å vaske fjøs, det tok ikke så lang tid! :-)Var visst litt negativ, det var ikke meningen...:-)

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Haha, ikke rart at du har våte og kløende minner, dere har jo hesjet til dags dato. Lenge siden det kun var silolegging på min hjemgård, så jeg har kun bonderomantiske følelser knyttet til hesjene.

    SvarSlett
  4. Ja, så fint! Hvordan kan man hjelpe barna sine til å huske mer? Det er utrolig mye fra min egen barndom som jeg ikke husker. Jeg tror man må snakke om det man har opplevd. Kanskje det fester seg mer da?

    SvarSlett
  5. Snakke om det, eller skrive om det. Selv har jeg skrevet mye brev opp gjennom årene, beskrive og reflektere i brev kan hjelpe også for hukommelsen. Dessuten så har jeg barn, og på sett og vis gjenopplever jeg en del gjennom han, om du forstår hva jeg mener?

    SvarSlett
  6. Ja, det å ha barn beriker hukommelsen - det er sant. Brev - jeg skrev helt vanvittig mye brev da jeg var ung. Jeg hadde brevvenner fra hele verden og fylte permer med brev og skrev, skrev og skrev. Og nå? Tror ikke jeg har skrevet brev på flere år. Gulp!

    SvarSlett
  7. Å! Hadde du mange brevvenner også? Jeg hadde rundt 40 på det meste. De bodde over hele verden. Jeg sparte på brevene i skoesker som sto under senga. De lå i rekkefølge etter dato, og en stund laget jeg statistikker over hvor mange brev jeg hadde fått fra hver brevvenn hver uke, måned, år. Jeg var nok et lite petimeter! Jeg har ikke så mange brevvenner lenger, men noen. :-)

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D