Da er jeg gjennom 561 sider til om livet til Karl Ove, familien og vennene hans.
Det er en underlig øvelse Knausgård har gjort og jeg spør meg ofte i løpet av boka:
Er det slik han beskriver? Skriver han virkelig sitt eget og sine nærmestes liv? Kranglene med samboeren, Linda? Den psykiske sykdommen til Linda? Svigermor - er hun en skapdranker? Og detaljene fra fødselen av Lindas og Karl Oves første barn, Vilja.
Han skriver så nært, så avstøtende nært. Likevel, det geniale her er nettopp detaljrikdommen. Det er de som gir troverdighet, gjør det så interessant. Ikke at han "avslører" sine nærmeste, men alle følelsene og tankene - psykologien - som setter de hverdagslige problemstillingene i et langt mer allment lys.
Det er merkelig interessant og lesverdig, dette.
I tillegg liker jeg at Knausgård i denne boka beveger seg rundt i en av mine favorittbyer, Stockholm. Enn så lenge, for nå har han flyttet til Malmö. Det står i boka, det også.