Beatelill utfordrer bokelskere til å lage fem på topp-liste.
Mine fem favoritter:
1. Drømmen og hjulet - Jens Bjørnboe.
Biografisk roman om Ragnhild Jølsen, som selv skrev Rikka Gan - også en meget lesverdig bok.
2. Forbrytelse og straff - Fjodor Dostojevski
Genialt om Raskolnikovs kamp mot sine egne kvaler og sin egen samvittighet.
3. Mesteren og Margarita - Mikhail Bulgakov
Dette er så absurd herlig lesning!
4. Beatles - Lars Saabye Christensen
Eneste romanen jeg har lest tre ganger - og ledd like mye hver gang.
5. Kjærlighet av Hanne Ørstavik
Jeg gjorde et forsøk på å skyve denne ut av listen, men greide det ikke. Den må med. Denne hjerteskjærende historien blir jeg aldri kvitt.
Viser innlegg med etiketten Bokutfordring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bokutfordring. Vis alle innlegg
mandag 22. mars 2010
mandag 16. november 2009
Tematrio - Astrid Lindgren
Lyran utfordrer til å fortelle om tre Astrid Lindgren-favoritter.
Mine er:
1. Alle vi barna i Bakkebygrenda
Om noen unger i en grend som opplever hyggelige hverdagsting. Veldig ukompliserte historier, egentlig, men jeg simpelten elsket dem som barn.
2. Brødrene Løvehjerte
Kilde
Dette er en av de beste bøkene uansett forfatter og målgruppe. Trist, spennende, vakkert.
3. Mio, min Mio
Like bra som boken om brødrene Løvehjerte. Historien er bare magisk.
Mine er:
1. Alle vi barna i Bakkebygrenda
Om noen unger i en grend som opplever hyggelige hverdagsting. Veldig ukompliserte historier, egentlig, men jeg simpelten elsket dem som barn.
2. Brødrene Løvehjerte
Kilde
Dette er en av de beste bøkene uansett forfatter og målgruppe. Trist, spennende, vakkert.
3. Mio, min Mio
Like bra som boken om brødrene Løvehjerte. Historien er bare magisk.
mandag 7. september 2009
Tematrio - Sport
Lyran utfordrer igjen. Denne gangen dreier det seg om sport.
Berätta om en bok där någon sport, idrott eller ett sportintresse har en betydande plats! (OK, det blir godkänt om ni kan hitta böcker där sport överhuvudtaget omnämns.)
[1]
Det ingen tvil om hvilke bøker som da må nevnes først. Harry Potter-serien av J.K. Rowling. Sporten er selvsagt rumpeldunk. Et lagspill der to lag flyende på sopelimer kjemper om å skåre mål og å få tak i snoppen.
[2]
I Lev Tolstojs Anna Karenina er Annas elsker Vronskij eier og rytter av en hest som er med i hesteritt.
Berätta om en bok där någon sport, idrott eller ett sportintresse har en betydande plats! (OK, det blir godkänt om ni kan hitta böcker där sport överhuvudtaget omnämns.)
[1]
Det ingen tvil om hvilke bøker som da må nevnes først. Harry Potter-serien av J.K. Rowling. Sporten er selvsagt rumpeldunk. Et lagspill der to lag flyende på sopelimer kjemper om å skåre mål og å få tak i snoppen.
[2]
I Lev Tolstojs Anna Karenina er Annas elsker Vronskij eier og rytter av en hest som er med i hesteritt.
Litt av en bok, forresten. Jeg har planer om å skrive om denne klassikeren på bloggen, men det sitter så himla langt inne.
[3]
En av personene i Sonata for Miriam (Taushetens konsekvenser på norsk) er en tidligere storspiller i sjakk. På sine eldre dager spiller han ukentlige sjakkpartier med sin gamle venn. Sonata for Miriam er Linda Olssons andre og foreløpig siste bok. Jeg anbefaler hennes bøker sterkt.
Kilde: http://www.fantasticfiction.co.uk/o/linda-olsson/sonata-for-miriam.htm
tirsdag 25. august 2009
Tematrio - Yrker
Lyran utfordrer til å skrive om tre bøker som beskriver hovedpersonens yrker.
[2]
I Mitt navn er Karmosin av Orhan Pamuk er flere hovedpersoner miniatyrmalere/illustratører. Handlingen er lagt til Istanbul på 1500-tallet, og malekunsten er forbudt av religiøse grunner. Sultanen ville imidlertid ha sine bøker illustrert, og det ble gjort av miniatyrmalere. Boka er fascinerende av mange grunner. Tiden, stemningen, et mord, de litterære grepene.
[3]
Hovedpersonen i Henrik Langelands Francis Meyers lidenskap er professor. Litteraturprofessor Meyer bryter med all etikk i sitt forsøk på å tekkes studenten Nadia. Dette er et klassisk drama, skrevet på en morsomt og spennende måte med litterært institutt på Universitetet i Oslo som kulisse.
Her er mine tre yrkesvalg.
[1]
Den første hovedpersonen jeg kommer til å tenke på er Kurt. Truckføreren. Erlend Loe har skrevet fem bøker om Kurt. Den siste ble relativt omdiskutert, ikke minst i Sverige. Kurtby, het den, og har masse referanser til hendelsene i Knutby, der en pastor og Kristi Brud spilte sentrale roller. I Kurtby blir Kurt pastor, en skummel en. Men til vanlig er Kurt truckfører på kaia, gift med Anne Lise og pappa til Lille-Kurt, Bud og den tynne Helena. Bøkene er egentlig barnebøker, men de passer minst like godt for voksne.
[1]
Den første hovedpersonen jeg kommer til å tenke på er Kurt. Truckføreren. Erlend Loe har skrevet fem bøker om Kurt. Den siste ble relativt omdiskutert, ikke minst i Sverige. Kurtby, het den, og har masse referanser til hendelsene i Knutby, der en pastor og Kristi Brud spilte sentrale roller. I Kurtby blir Kurt pastor, en skummel en. Men til vanlig er Kurt truckfører på kaia, gift med Anne Lise og pappa til Lille-Kurt, Bud og den tynne Helena. Bøkene er egentlig barnebøker, men de passer minst like godt for voksne.
[2]
I Mitt navn er Karmosin av Orhan Pamuk er flere hovedpersoner miniatyrmalere/illustratører. Handlingen er lagt til Istanbul på 1500-tallet, og malekunsten er forbudt av religiøse grunner. Sultanen ville imidlertid ha sine bøker illustrert, og det ble gjort av miniatyrmalere. Boka er fascinerende av mange grunner. Tiden, stemningen, et mord, de litterære grepene.
[3]
Hovedpersonen i Henrik Langelands Francis Meyers lidenskap er professor. Litteraturprofessor Meyer bryter med all etikk i sitt forsøk på å tekkes studenten Nadia. Dette er et klassisk drama, skrevet på en morsomt og spennende måte med litterært institutt på Universitetet i Oslo som kulisse.
tirsdag 26. mai 2009
Sitat-utfordring
Knirk utfordret meg til å presentere fem boksitater - etter selv å ha gjort det samme.
Det første er fra en bok jeg nettopp har lest:
"Jeg har aldri snakket med noen om denne kvelden. Noensinne," sa hun. "Og nå når jeg hører mine egne ord, går det opp for meg at de forteller en annen historie enn den jeg har båret med meg i alle disse årene." [...] "Jeg tror at om vi kan finne ordene, og om vi kan finne noen å fortelle dem til, kan vi kanskje se ting på en annen måte. Men jeg hadde ingen ord, og jeg hadde ingen." (s. 161 i La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson)
Sitatet oppsummerer egentlig boka veldig godt. Astrid og Veronika har begge gått og båret på opplevelser som de ikke har fortalt, ikke har satt ord på overfor noen. Da de først gjør det, når de ny innsikt. Vakkert, vakkert!
Boka jeg startet på i dag begynte slik:
Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte. (s. 13 i Anna Karenina av Leo Tolstoj)
Snakk om anslag! Her lukter det skandaler, sorg og drama lang vei.
En av mine små yndlingsbøker heter Samtalens tynne tråd. Hver gang jeg tar den fram finner jeg nye gullkorn. Dette for eksempel:
Å skrive er å tenke. [...] Et interessant faglig bidrag, har ofte en tiltalende språklig form. Det er ikke tilfeldig: De språklige formene er tankenes former. (s. 34 i Samtalens tynne tråd av Anders Johansen)
Dess klarere språket er, dess klarere er tanken bak.
Jeg må ha med et sitat fra en av de største leseropplevelsene jeg har hatt. Denne boka er så gjennomgripende nervepirrende, så uendelig trist og må derfor være en genistrek:
Han strekker seg ut på magen, finner sovestillingen sin. Inni hodet er det mørkt og stort og stille. Han venter på henne her. (s. 128 i Kjærlighet av Hanne Ørstavik)
Jeg leste boka som fersk mor, og tenkte aldri, aldri må jeg stenge barnet mitt ute. Jeg grøsser fortsatt ved tanken på Jon og moren Vibeke.
Det siste sitatet er en hyllest til en person jeg har stor respekt for, professor i historie, Knut Kjeldstadli:
Men mange historikere vil mene at språket, teksten, formen også er avgjørende for meningen med det bildet som formidles. Å skrive er altså ikke en uskyldig virksomhet; dette er et naivt syn. For å vurdere kritisk hva en historiker sier, må en leser også vurdere hvordan han sier det. Teksten er viktig for meningen, fra de mindre enhetene opp til de store sammenhengene. (s. 42 i Fortida er ikke hva den en gang var av Knut Kjeldstadli)
Takk for utfordringen, Knirk. Dette var gøy. Mine sitater er ikke plukket ut ved å lukke øynene, bla opp på en side og peke med fingeren, det så jeg først at var noe av poenget da jeg kikket på den opprinnelige bloggposten til Løvinnen. Håper jeg er tilgitt.
Jeg utfordrer Lille søster, Jorid og Lyran.
Det første er fra en bok jeg nettopp har lest:
"Jeg har aldri snakket med noen om denne kvelden. Noensinne," sa hun. "Og nå når jeg hører mine egne ord, går det opp for meg at de forteller en annen historie enn den jeg har båret med meg i alle disse årene." [...] "Jeg tror at om vi kan finne ordene, og om vi kan finne noen å fortelle dem til, kan vi kanskje se ting på en annen måte. Men jeg hadde ingen ord, og jeg hadde ingen." (s. 161 i La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson)
Sitatet oppsummerer egentlig boka veldig godt. Astrid og Veronika har begge gått og båret på opplevelser som de ikke har fortalt, ikke har satt ord på overfor noen. Da de først gjør det, når de ny innsikt. Vakkert, vakkert!
Boka jeg startet på i dag begynte slik:
Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte. (s. 13 i Anna Karenina av Leo Tolstoj)
Snakk om anslag! Her lukter det skandaler, sorg og drama lang vei.
En av mine små yndlingsbøker heter Samtalens tynne tråd. Hver gang jeg tar den fram finner jeg nye gullkorn. Dette for eksempel:
Å skrive er å tenke. [...] Et interessant faglig bidrag, har ofte en tiltalende språklig form. Det er ikke tilfeldig: De språklige formene er tankenes former. (s. 34 i Samtalens tynne tråd av Anders Johansen)
Dess klarere språket er, dess klarere er tanken bak.
Jeg må ha med et sitat fra en av de største leseropplevelsene jeg har hatt. Denne boka er så gjennomgripende nervepirrende, så uendelig trist og må derfor være en genistrek:
Han strekker seg ut på magen, finner sovestillingen sin. Inni hodet er det mørkt og stort og stille. Han venter på henne her. (s. 128 i Kjærlighet av Hanne Ørstavik)
Jeg leste boka som fersk mor, og tenkte aldri, aldri må jeg stenge barnet mitt ute. Jeg grøsser fortsatt ved tanken på Jon og moren Vibeke.
Det siste sitatet er en hyllest til en person jeg har stor respekt for, professor i historie, Knut Kjeldstadli:
Men mange historikere vil mene at språket, teksten, formen også er avgjørende for meningen med det bildet som formidles. Å skrive er altså ikke en uskyldig virksomhet; dette er et naivt syn. For å vurdere kritisk hva en historiker sier, må en leser også vurdere hvordan han sier det. Teksten er viktig for meningen, fra de mindre enhetene opp til de store sammenhengene. (s. 42 i Fortida er ikke hva den en gang var av Knut Kjeldstadli)
Takk for utfordringen, Knirk. Dette var gøy. Mine sitater er ikke plukket ut ved å lukke øynene, bla opp på en side og peke med fingeren, det så jeg først at var noe av poenget da jeg kikket på den opprinnelige bloggposten til Løvinnen. Håper jeg er tilgitt.
Jeg utfordrer Lille søster, Jorid og Lyran.
Abonner på:
Innlegg (Atom)