Glad

Et par dager nå har jeg mimret meg tilbake til Barcelona. Snakk om å bli glad!

Jeg har sett filmen Vicky Cristina Barcelona, en Woody Allen-film. Om filmen ikke var terningkast seks, så sporet den meg i alle fall inn på byen "min". Ja, for plutselig kjente jeg at den var min. En fantastisk følelse. Nå ser jeg gatene, smugene, ramblaen, katedralen, dagen det regnet elefantdråper tydelig for meg. Ser Placa Catalan og hunden som hadde lekt seg i fontenebassenget på placaen og kom og ristet av seg vannet på MEG. Byen er i hjertet mitt og i smilet mitt akkurat nå.

Så glad Barcelona gjør meg! Hva gjør deg glad?

Havets katedral og Engelens spill

Arnau kom som spedbarn til Barcelona sammen med en far som har rømt fra gård og grunn. Livet i Barcelona blir imidlertid ikke et fritt liv. Da faren dør, greier Arnau å få jobb som sjauer. Han losser båter og bærer stein til den nye kirka som bygges: Santa Maria del Mar, Havets katedral. Ildefonso Falcones Havets katedral er bokstavelig talt stor. Her er det mye spansk historie fra 1300-tallet, og mye om tidlig Barcelona.

I september fant jeg Santa Maria del Mar i La Ribera innimellom smale gater og smug.

Nettopp i dette området bor og beveger helten i Engelens spill seg også. David Màrtin. Dette er Barcelona på tidlig 1900-tall. Det er referanser til byggverk fra verdensutstillinger (både taubanen fra piren til Montjuïc og Estàtion Franca, for eksempel), og en hinsides fortelling Carlos Ruiz Zafón ruller opp. Dette er spennende!

Begge mursteinene av noen bøker anbefales, men jeg syntes at Zafóns bok var den med mest driv i: Jeg greide nesten ikke legge den bort.



Fra Parc de la Ciutadella, like ved der David Màrtin bor.

Gaudís Barcelona

Antoni Gaudí må ha vært helt spesiell.

Casa Milà.

På taket av Casa Milà.

Casa Batllo.

Parc Güell. Portnerbolig.

Parc Güell.

Sagrada Familià.



Sagrada Familià.