Slik er utsikten fra favorittstranda mi. Det er bare å trille en lang bakke nedover, og så er jeg der. Trondheimsfjorden er så vid! Jeg ligger i den varme sanden og bare nyter blå bølger nesten så langt øyet kan se. Å bo på stranda hele dagen og hele kvelden til sola blir svakere, men lufta fortsatt er varm og det fortsatt er lyst, er selve sommerdrømmedagen. Når sola går ned over Fosenhalvøya er himmelen oransje. Jeg fryder meg!
fredag 31. juli 2009
Skutt i filler av Mads Mikkelsen av Hedda H. Robertsen
Alba, 19, er forelsket. Besatt, rett og slett. Av en danske på rundt 40.
Hedda H. Robertsen greier å skrive om hodestups forelskelse uten klisjeer. Og det er en liten bragd. Forfatterens språk er friskt, ungt, lettlest, samtidig som det er presist og utrolig slagferdig - boktittelen gir allerede en indikasjon på det: Skutt i filler av Mads Mikkelsen.
For Alba er helt skutt. Hun lengter, higer, etter at Mads skal dukke opp i bokhandelen hun jobber for å kjøpe VG, slik han gjør daglig. Hun fantaserer om alt Mads gjør med henne, og om hvor fantastiske orgasmer han gir henne, og at han er utro for hennes skyld.
Albas forestillinger om hva som skjer mellom henne og Mads blir etterhvert så levende for henne - og meg som leser - at jeg etterhvert lurer på hva som faktisk skjer mellom de to, og hva som fortsatt bare er et produkt av Albas fantasi.
Bokas 170 sider er unnagjort på noen timer, og er god, erotisk underholdning på linje med Olaug Nilsens Få meg på for faen og Jens Bjørneboes Uten en tråd.
tirsdag 28. juli 2009
It's such a perfect day ...
På Lindern i Oslo er det store gårdsrom. Lave gule eller beige murgårder omkranser hvert sitt store grøntområde med benker og bord og lekeapparater. I et slikt rom i verden ble dagens frokost inntatt for mitt og mins vedkommende. Friskpresset juice og ferskt brød med ost og skinke spiste vi, og myste mot formiddagssola.
Etterpå gikk vi til St. Hanshaugen. Pascal hadde is-cortado og is-kakao, og makroner i mange farger og smaker. Vi nippet til drikken og til en rosa chili-makron og en gul sitron-makron mens vi så på andemor som svømte sammen med sine åtte små.
Senere satt vi på toget. Tøffet langs Mjøsa (det er jo nesten som sjøen, jo!), forbi Gudbrandsdalens mørkebrune tømmerbygg, over Dovres vidder.
Tiden går sakte, og den nytes. Til tanker og fortellinger. Harry beseirer Voldemort allerede før Lillehammer.(1) Adam Anker gjør seg betraktninger om taushetens konsekvenser.(2) David løser Venezia-mysterier helt til Støren.(3)
Det tetter seg til med skyer over Dovre, men toppen til høyre bader majestetisk i sol fortsatt. Det er alltid sol et sted. Alltid håp å finne. Drømmer og tanker. Opplevelser. Som denne en julidag i det herrens år 2009.
(1) J.K. Rowling: Harry Potter og de vises Stein
(2) Linda Olsson: Sonata for Miriam
(3) Bjørn Sortland: Venezia-mysteriet
Etterpå gikk vi til St. Hanshaugen. Pascal hadde is-cortado og is-kakao, og makroner i mange farger og smaker. Vi nippet til drikken og til en rosa chili-makron og en gul sitron-makron mens vi så på andemor som svømte sammen med sine åtte små.
Senere satt vi på toget. Tøffet langs Mjøsa (det er jo nesten som sjøen, jo!), forbi Gudbrandsdalens mørkebrune tømmerbygg, over Dovres vidder.
Tiden går sakte, og den nytes. Til tanker og fortellinger. Harry beseirer Voldemort allerede før Lillehammer.(1) Adam Anker gjør seg betraktninger om taushetens konsekvenser.(2) David løser Venezia-mysterier helt til Støren.(3)
Det tetter seg til med skyer over Dovre, men toppen til høyre bader majestetisk i sol fortsatt. Det er alltid sol et sted. Alltid håp å finne. Drømmer og tanker. Opplevelser. Som denne en julidag i det herrens år 2009.
(1) J.K. Rowling: Harry Potter og de vises Stein
(2) Linda Olsson: Sonata for Miriam
(3) Bjørn Sortland: Venezia-mysteriet
torsdag 23. juli 2009
Eit slag for nærområdene
Reiser treng slett ikke vere så lange eller til så hippe stadar.
Ein dag tok eg ferga over til Fosen, køyrde tvers over halvøya, passerte skog og innland. Då eg kom til Åfjord fortsatte eg nordover retning Bessaker. Bessakerfestivalen kan vere eit evenement fleire har høyrd om, kanskje? Men før eg kom til Bessaker svinga eg av til venstre på Reppkleiv. Bilen klatra oppover bakkar, nedover bakkar, oppover bakkar, nedover bakkar. Så kom eg til Nesvalen. Next to storhavet. Karrige berg, kvite sandstrender, små hus. Eit trøndersk Saltkråkan.
På biletet ser ein utsikten ut mot havet frå Brandsøytoppen. Nynnande på Edvard Fliflet Bræins "Ut mot havet" så kjem ein i nett rette steminga.
Dette biletet er teke på Brandsøya, Nesvalen, med. Eine sandstranda ligg til venstre for nausta.
Nesvalen er definitivt ytre strok. Ein annan dag køyrde eg difor innant - til indre strok. Eller - ikkje meir inn i Trøndelag enn at eg fortsatt var i kontakt med saltvatn.
Eg tok turen til Frosta. Høyrt om jordbær frå Frosta? Eller potet frå same plass? Eg kan love det blir potet der i år òg. Potetåkrane blomstra med lyselilla blomster. Som lavendelen i Provence!
I tillegg til dei lilla åkrene gjorde og dei gule inntrykk. Solmodna kornaks som plystra i brisen. Kråkene som letta då vi kom nære nok -.
Frå Frosta gjekk turen over ei svært lang og svært smal bru, til Tautra. På denne øya ligg Tautra Mariakloster. Eit kloster for Cisterciensernonner.
Nonnene lager blant anna såper. Med naturlege ingrediensar; strutseolje, havre, urtar, nyper, liljekonvall, honning. Mmm. Mild og god lukt.
Er ein først innant, så er Levanger ein fin, liten by å vitje. Visste du at byen er ein cittaslow? I Sjøgata fryda vi oss stort over alskens krimskrams hos Ertsaas & Weie Ans. Hagehanskar, lampeskjermar, verkty, fjernstyrte bilar ... Eg fann til og med ei bok om sko som eg ikkje greide å gå i frå.
Eg rår dykk til å ta ein liten tur, det treng slett ikkje å vere til stadane eg har skrive om no. Dra på oppdaging i nærleiken av der du bur. Nyt den lille reisa med opne auger og sansar. God tur!
Ein dag tok eg ferga over til Fosen, køyrde tvers over halvøya, passerte skog og innland. Då eg kom til Åfjord fortsatte eg nordover retning Bessaker. Bessakerfestivalen kan vere eit evenement fleire har høyrd om, kanskje? Men før eg kom til Bessaker svinga eg av til venstre på Reppkleiv. Bilen klatra oppover bakkar, nedover bakkar, oppover bakkar, nedover bakkar. Så kom eg til Nesvalen. Next to storhavet. Karrige berg, kvite sandstrender, små hus. Eit trøndersk Saltkråkan.
På biletet ser ein utsikten ut mot havet frå Brandsøytoppen. Nynnande på Edvard Fliflet Bræins "Ut mot havet" så kjem ein i nett rette steminga.
Dette biletet er teke på Brandsøya, Nesvalen, med. Eine sandstranda ligg til venstre for nausta.
Nesvalen er definitivt ytre strok. Ein annan dag køyrde eg difor innant - til indre strok. Eller - ikkje meir inn i Trøndelag enn at eg fortsatt var i kontakt med saltvatn.
Eg tok turen til Frosta. Høyrt om jordbær frå Frosta? Eller potet frå same plass? Eg kan love det blir potet der i år òg. Potetåkrane blomstra med lyselilla blomster. Som lavendelen i Provence!
I tillegg til dei lilla åkrene gjorde og dei gule inntrykk. Solmodna kornaks som plystra i brisen. Kråkene som letta då vi kom nære nok -.
Frå Frosta gjekk turen over ei svært lang og svært smal bru, til Tautra. På denne øya ligg Tautra Mariakloster. Eit kloster for Cisterciensernonner.
Nonnene lager blant anna såper. Med naturlege ingrediensar; strutseolje, havre, urtar, nyper, liljekonvall, honning. Mmm. Mild og god lukt.
Er ein først innant, så er Levanger ein fin, liten by å vitje. Visste du at byen er ein cittaslow? I Sjøgata fryda vi oss stort over alskens krimskrams hos Ertsaas & Weie Ans. Hagehanskar, lampeskjermar, verkty, fjernstyrte bilar ... Eg fann til og med ei bok om sko som eg ikkje greide å gå i frå.
Eg rår dykk til å ta ein liten tur, det treng slett ikkje å vere til stadane eg har skrive om no. Dra på oppdaging i nærleiken av der du bur. Nyt den lille reisa med opne auger og sansar. God tur!
Etiketter:
Anbefalinger,
Havet og kjærligheten,
Livsnytelse,
Steder jeg var
fredag 10. juli 2009
Söders trappor
Jeg kan ikke unngå å bli fascinert over trappene på Söder. Man går trapper opp og trapper ned. Utrolig genialt egentlig, for selv om trappene er bratte og lange, er de effektive.
Om vinteren må man derimot bruke enkelte trapper på eget ansvar ...
Vi tenkte å telle trinnene opp denne trappen som går fra Katarinavegen og opp til broen og Katarinahissen. Vi gjorde det ikke, men jeg garanterer at det er mange.
Jeg syns det ser ut som trappen lokker meg oppover, til eventyr og vid utsikt.
Der Roma har en fontene rundt hvert gatehjørne, har Stockholm - eller i alle fall Söder - en trapp opp enhver bakke.
Om vinteren må man derimot bruke enkelte trapper på eget ansvar ...
Vi tenkte å telle trinnene opp denne trappen som går fra Katarinavegen og opp til broen og Katarinahissen. Vi gjorde det ikke, men jeg garanterer at det er mange.
Jeg syns det ser ut som trappen lokker meg oppover, til eventyr og vid utsikt.
Der Roma har en fontene rundt hvert gatehjørne, har Stockholm - eller i alle fall Söder - en trapp opp enhver bakke.
onsdag 8. juli 2009
Harry Potter og de vises stein av J.K. Rowling
Midt oppe i det tristeste budskapet, ler han en trillende latter, sønnen min.
Gygrid har akkurat gitt Dudleif grisehale. Om han får hale fordi Gygrid ikke er en stor magiker, eller om det er fordi Dudleif allerede er en gris, er litt usikkert.
Grisehaletrolldommen kombineres med at Harry møter Gygrid for første gang, og Gygrid forteller ham hvordan foreldrene døde.
Vi lå i senga og hadde lesestund da sønnen min ble lattermild, og sa: "Mamma, tenk at en så trist fortelling kan være så morsom!" Rowling har med andre ord truffet blink.
Vi gleder oss voldsomt til å lese de neste fortellingene om Harry. Det spørs om ikke mor må ha avlastning av lydbøker innimellom, men nå er vi endelig klare for Galtvort og trollmannsverdenen. Yes!
Gygrid har akkurat gitt Dudleif grisehale. Om han får hale fordi Gygrid ikke er en stor magiker, eller om det er fordi Dudleif allerede er en gris, er litt usikkert.
Grisehaletrolldommen kombineres med at Harry møter Gygrid for første gang, og Gygrid forteller ham hvordan foreldrene døde.
Vi lå i senga og hadde lesestund da sønnen min ble lattermild, og sa: "Mamma, tenk at en så trist fortelling kan være så morsom!" Rowling har med andre ord truffet blink.
Vi gleder oss voldsomt til å lese de neste fortellingene om Harry. Det spørs om ikke mor må ha avlastning av lydbøker innimellom, men nå er vi endelig klare for Galtvort og trollmannsverdenen. Yes!
tirsdag 7. juli 2009
Sommer-ringen
Jeg skulle komme tilbake til ringen. Den på boka. Den som lå på selveste Anna Karenina i en park i Stockholm.
Glassperlen er turkis som fargen på sjøen jeg har sett på strender i Lofoten. Perlen henger løst og dingler litt for seg selv. Kunstneren, eller smykke- og perlemakeren, er Tove Egholt. Hun lager fantastiske smykker og små kunstverk.
Groskro har vist bilder av fisk og fugler på bloggen sin, og på Egholts hjemmeside finner dere enda mer.
lørdag 4. juli 2009
Stockholms skatter
Nå skal jeg ta deg med på en liten runde på Södermalm i Stockholm. Det er bydelen jeg kjenner best i Stockholm, og som jeg er blitt veldig begeistret for. Kanskje jeg kan greie å formidle noe av årsaken her?
Vi starter turen i Slussen. Helt øverst på Söder, og rett sør for Gamla Stan. Vi går oppover Götgatan, og vil først shoppe litt.
Dette er en butikk med masse kule t-skjorter. Flere i mitt reisefølge falt pladask og vi måtte innom her mer enn en gang, men det gjorde ingenting.
Litt videre i Götgatan ligger en fin Ordning & Reda-butikk. For den som liker papirvarer kan ikke en slik forretning gås forbi. Jeg kjøpte meg en fin reisemappe til billetter og reisedokumenter. Jeg flyttet inn i den med en gang og allerede på hjemturen var jeg blitt glad i den. Neste gang jeg er på tur har jeg orden i papirene!
Når vi kommer på toppen av Götgatan, dukker Globen opp i horisonten. Et vakkert byggverk. Nesten av en annen verden.
Det viktigste av alt når man går omkring er å huske å spise. Da beholder alle humøret og verdigheten. En dag kom vi over Saimi Brown. Den ligger på hjørnet Åsögatan-Borgmestergatan. De som jobbet der var veldig hyggelige og vi fikk salat med godt brød mens vi ventet på maten.
Dette var min lunsjrett, en slags tapastallerken. Suppe, wrap, kylling og enda mer godt.
Når vi er inne på mat så hører litt søtt også med. Sønnen min forelsket seg i disse sjokoladekakene. Mmm. Visste du forresten av sjokoladekake også kan kalles kladdkaka på svensk?
Etter mat, kan man godt se innom flere butikker, og i Kocksgatan ligger 125 kvadrat med kunsthåndverk av mange slag. Jeg fikk gave fra denne butikken av sønnen min (8 år).
Gaven var dette kattebrettet. Er det ikke morsomt? Det er laget av Annika Samuelsson, og bildet er sakset fra butikkens hjemmeside.
Vi nærmere oss slutten på den lille rundturen. Vi stopper på ved Mosebakke etablissement som ligger genialt til på Söders tak med utsikt utover sjøen mot Djurgården. Etablissementet yret av liv fra ettermiddag til langt på natt.
Nesten hver kveld før vi gikk hjem til hotellet måtte vi stanse i Katarinavegen og se utover vannet, byen, himmelen. Lufta var varm og i hjertet vårt hadde den svenske hovedstaden tilrøvet seg litt av plassen. En velfortjent liten flik.
Sukk! Stockholm og Söder anbefales.
Vi starter turen i Slussen. Helt øverst på Söder, og rett sør for Gamla Stan. Vi går oppover Götgatan, og vil først shoppe litt.
Dette er en butikk med masse kule t-skjorter. Flere i mitt reisefølge falt pladask og vi måtte innom her mer enn en gang, men det gjorde ingenting.
Litt videre i Götgatan ligger en fin Ordning & Reda-butikk. For den som liker papirvarer kan ikke en slik forretning gås forbi. Jeg kjøpte meg en fin reisemappe til billetter og reisedokumenter. Jeg flyttet inn i den med en gang og allerede på hjemturen var jeg blitt glad i den. Neste gang jeg er på tur har jeg orden i papirene!
Når vi kommer på toppen av Götgatan, dukker Globen opp i horisonten. Et vakkert byggverk. Nesten av en annen verden.
Det viktigste av alt når man går omkring er å huske å spise. Da beholder alle humøret og verdigheten. En dag kom vi over Saimi Brown. Den ligger på hjørnet Åsögatan-Borgmestergatan. De som jobbet der var veldig hyggelige og vi fikk salat med godt brød mens vi ventet på maten.
Dette var min lunsjrett, en slags tapastallerken. Suppe, wrap, kylling og enda mer godt.
Når vi er inne på mat så hører litt søtt også med. Sønnen min forelsket seg i disse sjokoladekakene. Mmm. Visste du forresten av sjokoladekake også kan kalles kladdkaka på svensk?
Etter mat, kan man godt se innom flere butikker, og i Kocksgatan ligger 125 kvadrat med kunsthåndverk av mange slag. Jeg fikk gave fra denne butikken av sønnen min (8 år).
Gaven var dette kattebrettet. Er det ikke morsomt? Det er laget av Annika Samuelsson, og bildet er sakset fra butikkens hjemmeside.
Vi nærmere oss slutten på den lille rundturen. Vi stopper på ved Mosebakke etablissement som ligger genialt til på Söders tak med utsikt utover sjøen mot Djurgården. Etablissementet yret av liv fra ettermiddag til langt på natt.
Nesten hver kveld før vi gikk hjem til hotellet måtte vi stanse i Katarinavegen og se utover vannet, byen, himmelen. Lufta var varm og i hjertet vårt hadde den svenske hovedstaden tilrøvet seg litt av plassen. En velfortjent liten flik.
Sukk! Stockholm og Söder anbefales.
Abonner på:
Innlegg (Atom)