Giacomo Puccinis opera Tosca har gått sin seiersgang i Trondheim. Jeg var på fjerde og siste forestilling i Olavshallen i går kveld.
Trondheims egen Victoria Nava spilte Fiori Tosca. Nava er virkelig en ekte operadiva. Mitriev Popov hadde rollen som Toscas elsker, Mario Cavaradossi, og Sylvio Zanon var den utspekulerte baron Scarpia.
Bakgrunnsteppet er Italia på slutten av 1800-tallet, og Napoleon går over alper og andre landskap. I fengslene sitter politiske fanger.
Fangen Angelotti - spilt av bynesingen Roar Wik - rømmer, og Cavaradossi hjelper ham. Tosca, som er utrolig sjalu (veldig bra framstilt av Nava, forresten), tror at Cavaradossi har en annen kvinne. Cavaradossis prosjekt er imidlertid å skjule den rømte Angelotti. Det forstår ikke Tosca, og Scarpia bruker Toscas sjalusi for å felle Cavaradossi og Angelotti.
Dette er drama. Dette er følelser! Kjærlighet og sjalusi, hat og begjær, fysisk og psykisk smerte - tortur og død. Ojojoj.
Aller best på scenen var, etter min mening, tenoren Mitriev Popov som maleren Cavaradossi.
- Bravissimo, ropte vi under applausen, og da vi kom ut fra salen aller høyest i Olavshallen så vi ned på bakgårdskafeen til Benito Nava, med klesvask på snorer mellom bordene.
Snakk om stemning i Trondheim i november!