17. desember

Det nærmar seg no, allereie har vi tent ljos nummer tre. Tredje juledag skal finaste koret syngje i Byneset kyrkje:

Så stille i stallen, her våkes i natt;

se Jesuslill sover, den himmelske skatt.

Jeg tilber deg, Herre, se nådig til meg,

vær du ved min side,

vær lys for min vei.

(2. vers av "Away in A Manger"/"I stallen, i krybben" av W.J. Kirkpatrick. Norsk tekst Dag Fluge)

14. desember

Jeg sier bare: ... Moddi. Hør Nordnorsk julesalme. Vakkert.

2. desember

Er draumar berre noko fjernt, livsfjernt? Vi kan drøyme heilt fantastiske, urealistiske og skumle ting om natta. Vi kan drøyme oss vekk frå ein kjedeleg kvardag.

Om ein har ein draum, ville det ikkje vore utruleg fint å leve draumen? Kvifor tenkje at det er umogleg?

Men kva er draumen? Ein heilt vanleg tysdag midt i arbeidstida er det spørsmålet kanskje ikkje så lett å svare på? Ein måte å finne igjen draumane på er å tenkje seg attende til barndomen. Kva likte eg å gjere då, kva gjorde eg i dei lange stundene eg var i flyt? Då eg var så i det at alt anna var uvesentleg?

Å tenkje seg attende til barndomen er eit av tipsa til Ellen Vahr i boka Drømmekraft. Boka handlar både om å finne (attende) draumen og å gjere noko med den. La krafta i den verke.

Då eg gjekk på skulen drøymde eg om å opptre, spele skuespel eller syngje. Eg song mykje framfor spegelen med hårbørstemikrofon. Med åra har eg meir og meir vorte medviten om kor mykje energi songen gir meg. Eg blir så glad av musikk, og å vere i han, at eg nesten brest!

For nokre veker sidan var eg modigare enn en nokon gong trudde eg kunne vere. Eg var i eit rom der det var lagt til rette for spontane opptredener. Gjesten denne kvelden var Henning Sommerro. Eg spurte om eg fekk syngje saman med han. Det fekk eg. Eg song "Nordmørsminne" med hjartet. Den kvelden levde eg ein av mine draumar.

Jo

Foto: Berit Roald, Scanpix

Olavsfestdagene har et programparole som lyder Engler, skurker og vanlige folk. Alt programmet under parolen er lagt til Vår Frue kirke. Fruekirka. Kirka vår. Den åpne kirka. Kirka jeg er så utrolig stolt av at vi har i byen vår nettopp fordi den er åpen for alle. Hele året er den der, og nå under festivalen fylles den til randen – av engler, skurker og alle slags folk. Like verdifulle alle som en.

Jo Nesbø skal også dit. Han har skrevet en bok som heter Frelseren. Historien er i stor grad knyttet til Frelsesarmeen. Nesbø er ikke redd for å skrive om livets skyggesider, eller grave i ulike miljøer. Selv hovedpersonen i bøkene hans er alkoholisert.

Jeg vil dele en liten strofe fra Nesbøs "Karusellmusikk":

Opp og ned på en rød karusell

jorden rundt på en sommerkveld.

Svimle skjebner og døgnvill sol

i vindskjev bane fra pol til pol.

Vemodig, vakkert –

Jeg skal snart lese Gjenferd, den nyeste romanen til Nesbø, men aller først skal jeg høre ham i Fruekirka.

Borggårdsboost

Foto: Stian Hansen/OFD



Det er kveld. Det er over en måned siden sola snudde. Det er med på å gjøre dette bra.

For; når mørket siger sakte på og konturene blir uskarpe og brosteinen kjennes i ryggen. Da skjer det.

Musikken, menneskene, magien. Alt suges inn i en virvel av stemning - Borggårdsboosten.

Jeg suges med, inn, opp ~ det bølger ~

Jeg har opplevd det før. Med Madrugada, med Kent, i går med Raphael Saadiq. Det er ikke noe jeg tør å forvente igjen, men det er lov å håpe.

Kjære Kim, kanskje i kveld?

Jeg vil ha mer høne!

Jeg har sett Rock'n Roll Wolf på Trøndelag teater.

I likhet med 50 % av de andre tilskuerne er jeg forelsket i ulven, men det jeg vil ha mer av er HØNE.

Høne i Fransiska Sveinalls skikkelse. Hun er en helt autentisk høne, rett og slett. Jeg er råimponert.

Kilde

På bildet ser dere yndlingshøna mi til høyre for geita, spilt av energiske Ingrid Bergstrøm. Bergstrøm synger dessuten godt.

Jeg må nevne en yndling til - eselet. Tor Ivar Hagen synger i fistel og er nydelig sta der han stamper foten i golvet. Fornøyelig.

Dette er en supersjarmerende forestilling som fortjener publikum i ukevis framover. Les også hva Groskro skriver om stykket.

Olavsfest

Olavsfestdagene er så mangt. Mangfoldig er rett og slett et stikkord. Store artister som Kent fylte Borggården. Konsertens innspurt var forrykende -


Foto: Olavsfestdagene/Stian Hansen

Det store spennet i artister, tema og scener innebærer et bredt utvalg av arrangementer for publikum. Samtidig kan man lure på hva som er det spesielle for denne festivalen.

I år arbeider jeg som frivillig på festivalen, og har derfor fått et tettere forhold til hva festivalen er, eller i alle fall: ønsker å være.

Festivalen er en festival som har verdier i fokus. En rekke av arrangementene understreker det. Elias Akselsen møtte biskop Tor Singsaas til en samtale i Nidarosdomen. En svært viktig begivenhet, som kan skrive seg inn i historien som et symbolsk vendepunkt for kirkens - og resten av det norske samfunnets - behandling av taterne.

¨
Foto: Olavsfestdagene/Carl-Erik Eriksson

I Vår Frues kirke snakket og sang Hans-Erik Dyvik Husby om sitt liv. Han var narkoman i mange år. Han fortalte om det med personlig nærhet i kirken som nettopp er åpen for personer med denne type problemer.


Foto: Olavsfestdagene/Stian Hansen

Sierra Leone's Refugee Allstars er også med på festivalen. De møttes som flyktninger flyktningleirer i Afrika. De synger om krig og lidelser, men for fred og med et mantra om at musikken gir helse og lykke.


Foto: Olavsfestdagene/Carl-Erik Eriksson

Jeg kjenner jeg er stolt av å jobbe for årets Olavsfestdager!

Like før opera i Olavshallen

Foto: Anders Bergersen/Rikskonsertene

I morgen kveld synger disse fire i Olavshallen; Rita Heigre, Marianne E. Andersen, Kjetil Støa og Yngve A. Søberg.

Koret jeg synger i, Byneset Songlag (og lille jeg), er med!

Arrangementet heter Absolutt opera, og det presenteres perler på en snor fra La Bohême, Carmen, La Traviata mm.

Kom og hør, da vel!

Opera!

Kilde

Absolutt opera, til og med.

Det er Rikskonsertene som i vinter og vår turnerer landet med denne forestillingen. Solister er Rita Heigre, Marianne E. Andersen, Kjetil Støa og Yngve A. Søberg.

På forestillingen i Olavshallen i Trondheim 5. mars er jeg en del av operakoret. Jeg gleder meg som en unge! Godbiter fra blant annet Carmen, La Traviata, La Bohème og West Side Story står på reportoaret.

Kom og hør!

Julestemning

Dette er min julesong i år. Vakkert, vakkert.

Englar

Englar steig frå himlen ned

Englar steig frå himlen ned,
song så fagert over jord.
Og frå fjella ljoma det
med i deira glade kor.

Gloria in excelsis deo. Gloria in excelsis deo.

Kvifor vart den jubel stor
hyrdingar til del ein gong?
Kva for glade budskapsord
kjem med deira himmelsong?

Gloria in excelsis deo. Gloria in excelsis deo.

Kom til Betlehem og sjå
han som all den lovsong får!
Her han ligg på høy og strå
Kristus Herren Kongen vår.

Gloria in excelsis deo. Gloria in excelsis deo.

Denne songen song eg med koret eg er med i i går. Eg veit dessverre ikkje kven som har skrive teksten, melodien er ein fransk folketone.

Engelen på bilete er laga av glas- og smykkekunstnaren Tove Egholt. Vakker, ja?

Eg kjenner at eg elskar englar!

Tosca i Trondheim

Giacomo Puccinis opera Tosca har gått sin seiersgang i Trondheim. Jeg var på fjerde og siste forestilling i Olavshallen i går kveld.

Trondheims egen Victoria Nava spilte Fiori Tosca. Nava er virkelig en ekte operadiva. Mitriev Popov hadde rollen som Toscas elsker, Mario Cavaradossi, og Sylvio Zanon var den utspekulerte baron Scarpia.

Bakgrunnsteppet er Italia på slutten av 1800-tallet, og Napoleon går over alper og andre landskap. I fengslene sitter politiske fanger.

Fangen Angelotti - spilt av bynesingen Roar Wik - rømmer, og Cavaradossi hjelper ham. Tosca, som er utrolig sjalu (veldig bra framstilt av Nava, forresten), tror at Cavaradossi har en annen kvinne. Cavaradossis prosjekt er imidlertid å skjule den rømte Angelotti. Det forstår ikke Tosca, og Scarpia bruker Toscas sjalusi for å felle Cavaradossi og Angelotti.

Dette er drama. Dette er følelser! Kjærlighet og sjalusi, hat og begjær, fysisk og psykisk smerte - tortur og død. Ojojoj.

Aller best på scenen var, etter min mening, tenoren Mitriev Popov som maleren Cavaradossi.

- Bravissimo, ropte vi under applausen, og da vi kom ut fra salen aller høyest i Olavshallen så vi ned på bakgårdskafeen til Benito Nava, med klesvask på snorer mellom bordene.

Snakk om stemning i Trondheim i november!

Selvsagt snør det på Mars!

Gode, gamle, kule DumDum boys. Nå med ny skive. Det jeg elsker med denne låten - Snø på Mars - er at den er sår, litt dumdum-rå og med en absurd kontrast i teksten:

Det er til å gråte av,
vi er skibbrudne på hvert vårt hav,
og vi får aldri svar.
Og i radion sa de .. at det snør på Mars.

For hvor kommer snø på Mars inn i den triste, litt klisjeaktige historien? Joda, den illustrerer det absurde ved livets - og kjærlighetens - viderverdigheter. Tenker jeg.

Livet, altså.

Konsert med Solveig Slettahjell

Kilde: http://www.universalmusic.no/Nyheter/solveig_slettahjell_tarpan_seasons

Solveig Slettahjell. Med slepende fløyelsstemme.

Jeg var på konsert med henne i Dokkhuset i går. Hun presenterte sitt nye album Tarpan seasons sammen med Slow Motion Orchestra.

Sakte. Ja. Trøkk. Ja. Rørende. Ja.

Jeg syns Slettahjell har funnet sine toner og hun presenterer dem intenst vakkert. Musikerne i Slow Motion er også nydelig gode. Tangentsoloene til Andreas Ulvo var til å miste pusten av.

Hvis man liker melodiøs jazz med preg av litt rock og country anbefaler jeg å dra på konsert - hun er på turne nå - eller å kjøpe skiva.

Spor seks, December Song, blir min førjulssang i år.