Trondhjemmere - kjenn deres besøkelsestid!
På scenen på Trøndelag teater skjer det noe viktig akkurat nå. I Påfuglen møter mennesker i den rike verden (Hundeland) mennesker fra den fattige verden (Fugleland).
Scenografi og regi og musikk - flott alt samen - men det er innholdet jeg har lyst å si noe om. Dette er tematikk som angår Trondheim midt i fleisen, som angår verden mitt i fleisen, midt i hjertet, mitt i den dårlige samvittigheten.
Du får alt midt i
midt i mot
og snudd igjen
Labradoren (Herbert Nordrum) sier noe om at vi må tenke prisipielt. Men må ikke prinsipper vike når nøden sitter rett foran deg på gaten? Eller: hva er de riktige prinsippene? For når hun du berger livet til like etter syns det er helt greit at barna hennes tømmer kontoen din, - hva da med prinsippene, fordommene, rettferdigheten, moralen?
Hva er rettferdig? Å måtte gå på skole, eller ikke ha muligheten til det? Er det riktig å ta vare på sine og si at man ikke kan redde verden? Er det riktig å forlate ungene sine? Stjele (fordi man sulter)? Drepe (fordi noen er uenig med deg)? Alle disse problemstillingene kastes opp, og opp mot hverandre, i Påfuglen til man ikke vet hvem man holder med eller hva som er moralsk og ikke.
Tankene raser der vi går fra forestillingen. Hvordan møter vi pappkoppen på gata? (Er det et menneske bak koppen også?) Ignorerer vi den med et blikk som ser stivt foran oss, går vi en omvei, svarer vi om koppen sier noe til oss, hvordan kjenner vi oss inni oss når dette pågår? Hvordan kjennes det å sitte bak koppen? Hva tenker han bak koppen? At livet er urettferdig? At om han får sjansen så tar han verdisakene til rikingen? Og mens jeg skriver dette innser jeg at jeg snakker om oss og dem.
Hvordan møter jeg mennesket bak pappkoppen i morgen? På samme måte som i dag? Jeg har jo mine prinsipper. Men jeg har heldigvis mye vennlighet og respekt også. Og jeg har fått en tankevekker i kveld. Jeg håper mange opplever Påfuglen, lar seg berøre og bevege. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Lykke til til oss alle!
Viser innlegg med etiketten teater. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten teater. Vis alle innlegg
tirsdag 27. januar 2015
søndag 13. november 2011
Komiske mysterier - Mistero Buffo
Noen ganger opplever man noe utenom det vanlige. Nå har jeg hatt en slik opplevelse. Gjøgleren i Mistero Buffo har med sin spissede humor tatt meg med. Til miraklenes tid. Da Jesus fikk den blinde til å se, krøplingen til å gå og gjorde vann til vin - den mest modne, velsmakende vin som beruset alle sanser.
Dette og mye mer visualiserte Hans Petter Nilsen ved hjelp av ... seg selv. Stemme, kroppsspråk - og ulike dialekter. Engelen hadde nasal Mo i Rana(?)-dialekt, kirkegraveren som tjente penger på ALT kom fra Sunnmøre, Singsaker-fruen giftet bort datteren i bryllupet i Kanaan. Nilsen skifter rolle på mindre enn et knips! Fantastisk bra gjort.
Dario Fo skrev denne monologen i 1969. Mistero Buffo er italiensk og betyr de komiske mysterier, og ikke Herr Buffo, som Nilsen gjorde oss oppmerksom på innledningsvis i forestillingen.
Om det er en moral i stykket er det at ingenting er for alvorlig til å spøke med. Humor er ikke bare underholdning, men en overlevelsesstrategi.
Dette og mye mer visualiserte Hans Petter Nilsen ved hjelp av ... seg selv. Stemme, kroppsspråk - og ulike dialekter. Engelen hadde nasal Mo i Rana(?)-dialekt, kirkegraveren som tjente penger på ALT kom fra Sunnmøre, Singsaker-fruen giftet bort datteren i bryllupet i Kanaan. Nilsen skifter rolle på mindre enn et knips! Fantastisk bra gjort.
Dario Fo skrev denne monologen i 1969. Mistero Buffo er italiensk og betyr de komiske mysterier, og ikke Herr Buffo, som Nilsen gjorde oss oppmerksom på innledningsvis i forestillingen.
Om det er en moral i stykket er det at ingenting er for alvorlig til å spøke med. Humor er ikke bare underholdning, men en overlevelsesstrategi.
søndag 27. mars 2011
Jeg vil ha mer høne!
Jeg har sett Rock'n Roll Wolf på Trøndelag teater.
I likhet med 50 % av de andre tilskuerne er jeg forelsket i ulven, men det jeg vil ha mer av er HØNE.
Høne i Fransiska Sveinalls skikkelse. Hun er en helt autentisk høne, rett og slett. Jeg er råimponert.
På bildet ser dere yndlingshøna mi til høyre for geita, spilt av energiske Ingrid Bergstrøm. Bergstrøm synger dessuten godt.
Jeg må nevne en yndling til - eselet. Tor Ivar Hagen synger i fistel og er nydelig sta der han stamper foten i golvet. Fornøyelig.
Dette er en supersjarmerende forestilling som fortjener publikum i ukevis framover. Les også hva Groskro skriver om stykket.
søndag 24. januar 2010
Pseudonymet på Trøndelag teater
Jo Strømgrens stykke Pseudonymet har nettopp hatt urpremiere på Trøndelag teater.
Og her var det mye bra! Skuespillerne gjorde en fortryllende innsats - den nevrotiske Janne Kokkin og den følsomme Ola Furuseth hadde den mest eksentriske oppførselen, mens Cici Henriksen og Hildegunn Eggen var tilsynelatende mer normale. Men bare vent - her har alle sin historie som avdekkes underveis.
Det er mye humor i stykket, et veldig vellykket grep. Vi befinner oss på kontoret hos et forlag. Der er Hildegunn sjef og Janne og Cici hennes medarbeidere. Janne frykter konkurransen fra den unge Cici, både for jobbens del og ikke minst overfor menn. Å være 48 og fortsatt lete etter mannen i sitt liv krever sitt ...
Og mannen som dukker opp er selveste Pseudonymet. Han har skrevet bok om forholdet til en 20 år eldre kvinne - som forlot ham. Slikt får en ung, følsom gutt varige traumer av.
Scenen er forlagskontoret. Med ulik lyssetting og et langt, smalt vindu midt på bakveggen formidles ulike stemninger veldig bra. Det er scener med dans, eller i alle fall koodinerte bevelgeser til musikk. Og utenfor vinduet dukker stadig vekk en selskapssyk due opp.
Jeg vet ikke om dette er et begrep, men jeg våger å kalle dette en forviklingskomedie. En forviklingskomedie med alvorlige undertoner som rører hjertet.
Løp og se innen 12. februar!
Og her var det mye bra! Skuespillerne gjorde en fortryllende innsats - den nevrotiske Janne Kokkin og den følsomme Ola Furuseth hadde den mest eksentriske oppførselen, mens Cici Henriksen og Hildegunn Eggen var tilsynelatende mer normale. Men bare vent - her har alle sin historie som avdekkes underveis.
Det er mye humor i stykket, et veldig vellykket grep. Vi befinner oss på kontoret hos et forlag. Der er Hildegunn sjef og Janne og Cici hennes medarbeidere. Janne frykter konkurransen fra den unge Cici, både for jobbens del og ikke minst overfor menn. Å være 48 og fortsatt lete etter mannen i sitt liv krever sitt ...
Og mannen som dukker opp er selveste Pseudonymet. Han har skrevet bok om forholdet til en 20 år eldre kvinne - som forlot ham. Slikt får en ung, følsom gutt varige traumer av.
Scenen er forlagskontoret. Med ulik lyssetting og et langt, smalt vindu midt på bakveggen formidles ulike stemninger veldig bra. Det er scener med dans, eller i alle fall koodinerte bevelgeser til musikk. Og utenfor vinduet dukker stadig vekk en selskapssyk due opp.
Jeg vet ikke om dette er et begrep, men jeg våger å kalle dette en forviklingskomedie. En forviklingskomedie med alvorlige undertoner som rører hjertet.
Løp og se innen 12. februar!
torsdag 18. juni 2009
Chicago
I siste liten fikk jeg med meg Chicago på Trøndelag Teater. En musikal av John Kander og Fred Ebb.
Det er harde kår innen showbiz-bransjen i Chicago på 20-tallet, og man jakter på berømmelse for enhver pris. Roxie tror hun har ligget seg til en rolle på en cabaretscene, og dreper elskeren i affekt da hun forstår at hun er blitt lurt. I fengslet møter hun Welma, som også har myrdet, og som allerede har et navn innen showbiz.
Musikalen er faktisk basert på en ekte rettsak. Der forsvarerne var korrupte og journalistene minst like paparazzi som i dag.
Den fremste paparazzien i stykket er Mary Sunshine. Det må da være en mann som spiller henne, tenkte jeg. Og mot slutten av forestillingen kaster "hun" parykken og står fram som mann. Nemlig, nikker jeg, men blir igjen overrasket under lesing av programmet. Det er Toril Busk Vinje Kolberg som spiller den mannlige transejournalisten! Utrolig bra spilt, og morsomt.
Plottet er forøvrig ikke verdens beste, men det er mange elementer som gjør denne oppsettingen bra. "Fengselmamma'n" spilt av Helle Ottesen, er i likhet med Mary Sunshine, en attraksjon i seg selv.
Jeg syns scenen i fengslet da alle de seks innsatte forteller sine historier er et av høydepunktene. Da har musikken skikkelig trøkk, dansen er frekk og sensuell og scenografien er så stilig! Scenografien er ved Even Børsum, navnet må bare nevnes.
Nå er jeg til og med blitt nysgjerrig på byen Chicago. På tide å begynne å drømme om USA. Det har jeg aldri gjort før. Etter Obama er jo det til og med nesten politisk korrekt.
Det er harde kår innen showbiz-bransjen i Chicago på 20-tallet, og man jakter på berømmelse for enhver pris. Roxie tror hun har ligget seg til en rolle på en cabaretscene, og dreper elskeren i affekt da hun forstår at hun er blitt lurt. I fengslet møter hun Welma, som også har myrdet, og som allerede har et navn innen showbiz.
Musikalen er faktisk basert på en ekte rettsak. Der forsvarerne var korrupte og journalistene minst like paparazzi som i dag.
Den fremste paparazzien i stykket er Mary Sunshine. Det må da være en mann som spiller henne, tenkte jeg. Og mot slutten av forestillingen kaster "hun" parykken og står fram som mann. Nemlig, nikker jeg, men blir igjen overrasket under lesing av programmet. Det er Toril Busk Vinje Kolberg som spiller den mannlige transejournalisten! Utrolig bra spilt, og morsomt.
Plottet er forøvrig ikke verdens beste, men det er mange elementer som gjør denne oppsettingen bra. "Fengselmamma'n" spilt av Helle Ottesen, er i likhet med Mary Sunshine, en attraksjon i seg selv.
Jeg syns scenen i fengslet da alle de seks innsatte forteller sine historier er et av høydepunktene. Da har musikken skikkelig trøkk, dansen er frekk og sensuell og scenografien er så stilig! Scenografien er ved Even Børsum, navnet må bare nevnes.
Nå er jeg til og med blitt nysgjerrig på byen Chicago. På tide å begynne å drømme om USA. Det har jeg aldri gjort før. Etter Obama er jo det til og med nesten politisk korrekt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)