Viser innlegg med etiketten Filmer jeg så - 2012. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Filmer jeg så - 2012. Vis alle innlegg

fredag 30. november 2012

Film: Arriettas hemmelige verden

Et strå blir som et lite tre, og en blomstereng en jungel. Tar Arrietta med nok blomster og planter innomhus,  blir også stua en frodig oase.

Arretta selv er en liten og helt fantastisk versjon av Pippi i teskjekjerringstørrelse.

Arrietta er en låner. Lånerne tar små ting i små mengder fra Neskene (menneskene). En sukkerbit er for eksempel som en liten steinblokk, men gir sukker i teen i ukevis. 

Arrietta er så utrolig nysgjerrig på verden at gutten Johs ser henne. Hjertesyke Johs og Arrietta utvikler et nært forhold.

Hiromasa Yonebayashis film er en tradisjonell japansk animasjon. Ikke i klasse med Totoro eller Chihiro og heksene eller Katteprinsen. Likevel; det er vakkert, det er magisk og jeg elsker at det finnes en parallell verden. Japanerne er gode til dette. Det er nok å si Haruki Murakami.

Filmen er en Arthaus-produksjon, og alle bildene er lånt derfra.

søndag 9. september 2012

Film: Origin spirits of the past (2006)






Japansk animasjon er alltid bra. Dette er eventyrlig og drømmende. De gode mot de onde for å redde verden. Skogen er blitt ødelagt, men skogen har krefter og ånder. Og ung kjærlighet. Vakrere blir det knapt. Anbefales som en estetisk nytelse. Filmen har 12-årsgrense.

søndag 6. mai 2012

Film: En mann som skriker

En mann som skriker er en stillfaren film, men med svært dramatiske undertoner.

Livet er tilsynelatende rolig og stabilt på luksushotellet i en by i Tsjad der far og sønn, Adam og Abdel, jobber. Adam har en posisjon som tidligere svømmemester i det sentrale Afrika, og tiltales gjerne mester. Abdel er ung og vital og aktiverer turisene på hotellet i bassenget.

Kilde

Imidlertid er forandringer under opprulling. Hotellet får nye eiere og opprøret i landet tilspisser seg stadig. Adam kommer i et etisk dilemma, og valget han tar får alvorlige følger.

Mahamat-Saleh Harouns film inneholder så mye; følelsen av å bli gammel og utdatert på arbeidsmarkedet, forholdet mellom forelder og barn, forholdet mellom ektefeller, plikt og lojalitet overfor myndighetspersoner, egen identitet og moral når problemene spisser seg.

Haroun framstiller det sensuelle med å spise vannmelon, og det komiske i situasjonen der naboen kommer på døra for å låne matvarer.

Filmen vant juryens pris i Cannes i 2010. Den anbefales!

lørdag 3. mars 2012

Film: The Magdalene Sisters


Peter Mullens film omhandler stygge sår i irsk historie. Magdalene Loundries var kloster som tok i mot jenter som var såkalt "fallen", urene.

Jentene måtte ikke bare arbeide steinhardt på vaskeriene som klostrene drev. De ble ydmyket, hånet, straffet og tråkket på.

De tre hovedpersonene i filmen var kommet dit etter en voldtekt, for å ha flørtet og for å fått et barn utenfor ekteskap. Straffet av foreldre eller formynder for å ha vanæret familien.

Filmens historie er lagt til 1964, men Magdalene Loundries eksisterte til utpå 90-tallet!

Rystende, bra film.