Min kamp 2 av Karl Ove Knausgård

Da er jeg gjennom 561 sider til om livet til Karl Ove, familien og vennene hans.

Det er en underlig øvelse Knausgård har gjort og jeg spør meg ofte i løpet av boka: Er det slik han beskriver? Skriver han virkelig sitt eget og sine nærmestes liv? Kranglene med samboeren, Linda? Den psykiske sykdommen til Linda? Svigermor - er hun en skapdranker? Og detaljene fra fødselen av Lindas og Karl Oves første barn, Vilja.

Han skriver så nært, så avstøtende nært. Likevel, det geniale her er nettopp detaljrikdommen. Det er de som gir troverdighet, gjør det så interessant. Ikke at han "avslører" sine nærmeste, men alle følelsene og tankene - psykologien - som setter de hverdagslige problemstillingene i et langt mer allment lys.

Det er merkelig interessant og lesverdig, dette.

I tillegg liker jeg at Knausgård i denne boka beveger seg rundt i en av mine favorittbyer, Stockholm. Enn så lenge, for nå har han flyttet til Malmö. Det står i boka, det også.

Jenta som lekte med ilden II

Jeg har sett filmen. Filmen som handler om Lisbeth Salander og hennes oppgjør med fortiden - bokstavelig talt.

Selv om Lisbeth, spilt av Naomi Rapace, definitivt var hovedpersonen, så savnet jeg Lisbeth. Savnet konteksten som skapes i boka som får fram det spesielle ved henne, det veldig spesielle ...

Og så savnet jeg mer av Söder. Mosebacke. Katarinavegen. Götagatan. Zinkensdam. Mosebacke ser dere på bildene mine som jeg tok i sommer.

Likevel - filmen var spennende. Og de jeg gikk sammen med og ikke hadde lest boken, likte filmen godt.

Söders trappor

Jeg kan ikke unngå å bli fascinert over trappene på Söder. Man går trapper opp og trapper ned. Utrolig genialt egentlig, for selv om trappene er bratte og lange, er de effektive.



Om vinteren må man derimot bruke enkelte trapper på eget ansvar ...



Vi tenkte å telle trinnene opp denne trappen som går fra Katarinavegen og opp til broen og Katarinahissen. Vi gjorde det ikke, men jeg garanterer at det er mange.



Jeg syns det ser ut som trappen lokker meg oppover, til eventyr og vid utsikt.



Der Roma har en fontene rundt hvert gatehjørne, har Stockholm - eller i alle fall Söder - en trapp opp enhver bakke.

Stockholms skatter

Nå skal jeg ta deg med på en liten runde på Södermalm i Stockholm. Det er bydelen jeg kjenner best i Stockholm, og som jeg er blitt veldig begeistret for. Kanskje jeg kan greie å formidle noe av årsaken her?

Vi starter turen i Slussen. Helt øverst på Söder, og rett sør for Gamla Stan. Vi går oppover Götgatan, og vil først shoppe litt.



Dette er en butikk med masse kule t-skjorter. Flere i mitt reisefølge falt pladask og vi måtte innom her mer enn en gang, men det gjorde ingenting.



Litt videre i Götgatan ligger en fin Ordning & Reda-butikk. For den som liker papirvarer kan ikke en slik forretning gås forbi. Jeg kjøpte meg en fin reisemappe til billetter og reisedokumenter. Jeg flyttet inn i den med en gang og allerede på hjemturen var jeg blitt glad i den. Neste gang jeg er på tur har jeg orden i papirene!



Når vi kommer på toppen av Götgatan, dukker Globen opp i horisonten. Et vakkert byggverk. Nesten av en annen verden.



Det viktigste av alt når man går omkring er å huske å spise. Da beholder alle humøret og verdigheten. En dag kom vi over Saimi Brown. Den ligger på hjørnet Åsögatan-Borgmestergatan. De som jobbet der var veldig hyggelige og vi fikk salat med godt brød mens vi ventet på maten.



Dette var min lunsjrett, en slags tapastallerken. Suppe, wrap, kylling og enda mer godt.



Når vi er inne på mat så hører litt søtt også med. Sønnen min forelsket seg i disse sjokoladekakene. Mmm. Visste du forresten av sjokoladekake også kan kalles kladdkaka på svensk?



Etter mat, kan man godt se innom flere butikker, og i Kocksgatan ligger 125 kvadrat med kunsthåndverk av mange slag. Jeg fikk gave fra denne butikken av sønnen min (8 år).



Gaven var dette kattebrettet. Er det ikke morsomt? Det er laget av Annika Samuelsson, og bildet er sakset fra butikkens hjemmeside.



Vi nærmere oss slutten på den lille rundturen. Vi stopper på ved Mosebakke etablissement som ligger genialt til på Söders tak med utsikt utover sjøen mot Djurgården. Etablissementet yret av liv fra ettermiddag til langt på natt.



Nesten hver kveld før vi gikk hjem til hotellet måtte vi stanse i Katarinavegen og se utover vannet, byen, himmelen. Lufta var varm og i hjertet vårt hadde den svenske hovedstaden tilrøvet seg litt av plassen. En velfortjent liten flik.

Sukk! Stockholm og Söder anbefales.