fredag 23. april 2010

Verdas bokdag

23. april, dagen til sjølvaste boka. Eg elsker boka som idé og bøkene, kvar og ei.

Eg har lest i sonens norskbok, at bokdagen hadde sin start med bokfestar i Barcelona for lenge, lenge sidan. Eg har ikkje vore i Barcelona enno, men kanskje snart? Dét høyrer i så fall til i eit anna kapittel.

Eg har feira dagen med å lese Knausgård - Min kamp 2. Eg begynte på ho for mange veker sidan, men det stoppa opp for meg etter ca 200 sider. I dag har eg lese 100. Det var godt å vere i gang igjen.

Leve boka!

torsdag 22. april 2010

Kaffi og bøker og livet



I staden for å skrive bokmeldingar har eg lyst å drikke kaffi, lese og tenkje litt over dei store og små tinga i livet. I bakgrunnen skal Ingrid Olava snart syngje Love, Oh Love, come find me, don't be a murderer, hiding in the dark ...

Eg har høve til å gjere det i dag; sitte her med kaffi-med-mjølka mi, sjå utover på jorda, på haugen og huset der oppe som er huset til Heathcliff i Emily Brontës Wurthering House for meg. Graset er framleis det gamle, gustne frå i fjor, men himmelen er lett og blå.

Og for å kome vidare, utan kjensla av å ha skulle skrive noko om sist leste bøker med dårleg samvit, skal eg gjere det no. Fort og kort.

Johan Theorin: Skumringstimen
Årets påskekrim for meg. Første boka av så langt fire frå eit lite samfunn på Öland. Dette er god krim. Det eg liker spesielt godt er måte forfattaren greier å nærme seg - og nærme oss - til den mistenkte på gjennom tid og kontinenter ...

Sofi Oksanen: Stalins kyr
Dette er vinnar av Nordisk Råds litteraturpris, Sofi Oksanens, debutbok. Dette er ei sterk historie. Hovudpersonen, Anna, ber med seg tunge bører som gir ho ei stor trong for kontroll. Dette lever ho ut til fulle i bulimien. Skildringane av sjukdomen er så truverdige at håra reiser seg på armane. I tillegg har boka historiske element frå Sovjet-tida og frå livet i grenselandet Vest-Europa-Aust-Europa dei siste tiåra. Eg tilrår boka!

No - er det tid for tankar som kan kome og gå som dei vil. I solveggen. Ein torsdag i april. Eg er heldig.

søndag 18. april 2010

Hvite netter av Fjodor Dostojevskij

Slik over halvveis i april, lenge etter at våren har tatt bolig i meg, har nettene blitt hvite igjen her jeg bor.

Da passet det godt å lese Dostojevskijs Hvite netter, selv om Petersburgs hvite netter ikke er hvite av snø, de er lyse sommernetter.

Fire lyse sommernetter, og hovedpersonen - en drømmer og en betrakter - opplever endelig å knytte et bånd. Han treffer en ung pike den første sommernatten i boka, og gir seg hen til forelskelsen. Hun derimot er forelsket i en annen. Men kanskje har denne andre sviktet, og at det likevel er håp for vår hovedperson? Det blir avgjort i løpet av fire hvite netter.

Dostojevskij har en utrolig evne til å ta leseren med inn i folks tanker og sinn. Tidligere har jeg lest Forbrytelse og straff. Når nettene blir enda lengre og lysere, skal jeg ligge i hengekøyen og lese om Brødrene Karamasov.

fredag 9. april 2010

Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry


Kilde

Det var en gang en liten prins på en liten plantet. En dag ville han reise til andre planeter for å se hva han fant der.

Han var innom flere enmannsplaneter. Han besøkte en konge, en forretningsmann og en dranker. Til slutt kommer han til jorden hvor han treffer en mann som har havarert med flyet sitt i Sahara.

Da jeg leste Afrodites basseng av Gert Nygårdshaug for kort tid siden, og fant mange referanser til Den lille prinsen, måtte jeg lese Saint-Exupérys bok igjen. Dette er en forunderlig liten historie med stort dannelsespotensial; om etikk og filosofi, vennskap og verd.

For eksempel møter den lille prinsen en rev. Prinsen spør om de skal leke. Reven sier at det kan de ikke, for han er ikke "gjort tam". Med det mener han at prinsen og han ikke har knyttet noen bånd ennå; de kjenner ikke hverandre, er ikke blitt venner. Etterhvert lærer prinsen og reven hverandre å kjenne, og de gjør seg verdifulle for hverandre - og dermed også sårbare, fordi de kan miste noen de er glad i. Reven sier også:

En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet. (s. 78)

Det er så enkelt og vakkert sagt.

Niåringen min liker også Den lille prinsen. Historien skaper masse undring hos han.

Og for alltid skal jeg huske gateloppemarkedet i Valbonne våren 2000, da jeg fant et brukt eksemplar av Den lille prinsen, som jeg tok opp og la tilbake. Aldri har jeg vel vært nærmere enden av regnbuen?

mandag 5. april 2010

En ny vår

Før påske så verden utenfor slik ut.



Da jeg kom hjem fra påskeferie var hagen nesten fri for snø og hagemøblene ble båret opp av kjelleren i full fart. Jeg gleder meg til middager inntatt på verandaen.

Jeg liker så godt livet med åpne dører, bare føtter og florlette sommergardiner som blafrer i sommervind.

Likevel vil jeg glede meg til neste slalåmsesong mens våren, sommeren og høsten nytes til fulle.

torsdag 1. april 2010

Innlegg for kattemennesker



"Han kunne for eksempel ikke la være å sammenligne sin gjest med en liten kattunge. En slik liten kattunge som med nød og neppe hadde kommet seg unna barna i huset og nå satt i mørket under en stol og vasket sin fornærmede snute med labbene; fiendtlig stirret den på livet og naturen, ja til og med på en liten godbit som en medfølende kokke hadde satt inn til den." (s. 24 i Hvite netter av Dostojevskij)