En annen gang, i en annen by. Den franske balkongen bygger så lite ut at stolen står inne i rommet. Jeg sitter på den franske balkongen likefullt. En bok i fanget. Carl Hiaasen. Ikke spør meg hvorfor jeg husker det. Jeg er i Paris. En bred seng, hvitoppredd. Hvite vegger. Ut av det hvite; smijernsbalkongen. Som var jeg en fange med verden utenfor det svarte jernet. Eller var det verden som var fanget og jeg fri i min hvite?
Menneskene på gata denne gangen snakker katalansk. På langs er det plass til en klappstol. Boka er av Tomas Espedal. Jeg følger menneskene gatelangs ovenfra. Innimellom følger jeg lydene, andre ganger følger jeg med blikket. Jeg røres. Er på kjærlighetsfrekvensen mellom menneskene, til mennesker. Liten gutt på raske ben, ropes på av pappa.
Jeg, midt i alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D