Tomas Espedal: Imot naturen

Når man går i mot naturen, hva gjør man da? Gjør man noe naturstridig? Noe unaturlig? Noe uakseptabelt? Tomas i Imot naturen forelsker seg i en kvinne som er halvparten så gammel som seg selv.

Det var ingen alder i dette møtet.

Alderen kom senere [...]

Senere trives de best hjemme, skjermet for blikk og spørsmål.

Boka består av flere deler: Møte med den unge kjæresten. Tomas som ungdom da han har sommerjobb på en tekstilfabrikk. Møte med Agnete, farsrollen, Sør-Amerika.

Teksten har mange referanser til naturen og det naturlige. Agnete og Tomas flytter til Sunnfjord - til naturen.

Vi skulle bo nærmere naturen.

Agnete er gravid, og skal selvfølgelig føde hjemme, hva er mer naturlig enn det?

Hva er det som gjør Espedals bøker så gode - for ja, jeg syns det. Det har helt klart med språket å gjøre. Det enkle og det poetiske språket. Valget av ord og gjentakelser. Gjentakelse av nesten det samme. Beskrivelsene av et rom, en skrivepult, et hus, et menneske hovedpersonen, Tomas, kjenner godt.

Jeg leste en gang at det var forløsende for Espedal å begynne å skrive i førsteperson entall. Jeg. Jeg Tomas. Om han skriver om seg selv? Jeg vet ikke, men han skriver gjennom seg selv, slik alle nødvendigvis gjør. Det vil prege teksten uansett hvor synlig eller ikke det er for leseren.

Jeg er overbevist igjen. Anbefales!