Hans Olav Brenner: Om å skrive

Hans Olav Brenner debuterer som forfatter med å gi ut en samling intervju med skjønnlitterære forfattere.

Det er interessant å lese om de ulike måtene forfatterne skriver på, eller deres tanker om egen skriving. Kanskje er det ekstra interessant fordi jeg prøver å skrive selv? Fordi det ultimate tipset til metode eller tilnærming plutselig kan stå klart for meg? Det hadde jo vært gøy - å plutselig se skrivelyset.

Det er store forskjeller mellom de forskjellige forfatternes arbeidsform og -prosess. Per Petterson tar utgangspunkt i en scene og skriver seg videre derfra. Lars Saabye Christensen skriver kronologisk. Han er opptatt av at logistikken skal være korrekt og bruker mye tid på å organisere det som skjer i forhold til hverandre.

Vigdis Hjorth sier at prosjektet krever mye tankevirksomhet og at det er ingen hun føler seg nærmere i livet enn romanfigurene sine. Et slags selvbiografisk prosjekt det også, kanskje?

Karl Ove Knausgård starter å skrive - og skriver og skriver innen han har skrevet seg mot noe, et vesentlig punkt. Da først vet han hva det han skriver på skal bli.

Og komponisten er selvsagt Jon Fosse. Ordene. Gjentakelsene. Rytmen. Som suger leseren inn i verket og hekter ham på.

Dette var en bok jeg likte godt og noen av intervjuene skal leses om igjen. Kanskje på jakt etter en metode. Ingvild Rishøis, for eksempel, var spennende. Hun skriver inn råstoff fra notisbøker fort og uredigert på pc. Deretter klipper hun printen i tekstbiter og pusler med dem til de kommer i riktig rekkefølge. Det må jeg prøve!