Det finnes en del mennesker som en eller annen gang i livet har opplevd noe så vanskelig og smertefullt at de aldri kommer over det. De blir menneskefluer, og nesten hele deres tilværelse kommer senere til å kretse rundt det som skjedde. [...] Lik fluer over en avfallshaug. (s. 63)
Det viser seg å være mange såkalte menneskefluer i persongalleriet i denne kriminalromanen.
Dette er Hans Olav Lahlums debut - som romanforfatter, tidligere har historikeren blant annet gitt ut biografier.
Romanen foregår i 1968, og en motstandsmann fra andre verdenskrig blir myrdet. Førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen settes på saken, og får ganske raskt hjelp av en ung kvinne som er lenket til rullestol, Patricia Borchmann.
Saken viser seg å bli en "lukket rom"-sak; etterforskeren har et visst antall mistenkte der en etter en blir forsøkt sjekket ut av saken. Er det den ukjente sønnen, gammelnazisten, den amerikanske diplomaten eller den jødiske studenten som er skyldig? Veldig Agatha Christie-svung over denne historien, altså.
Lahlum har skrevet en god, gammeldags krim der mistanken om hvem som er den skyldige pendler fram og tilbake gjennom romanen. Grei underholdning og godkjent som årets påskekrim!
Jeg liker sånn "lukket-rom" krim, jeg skulle til å si at den nensten var nostalgisk, men da blir det egentlig nostalgisk fra en tid jeg ikke kjenner...
SvarSlett