Audrey Niffenegger: Den tidsreisendes kvinne

Dette er andre boka jeg leser av Audrey Niffenegger på kort tid. Den tidsreisendes kvinne var hennes debut som romanforfatter.

Verden ville vært et fattigere sted uten Niffeneggers fantasi, tenker jeg. Forfatteren bruker fenomener som det allerede er spunnet myter rundt. I Mørkets symmetri var det tvillinger, i denne boka er det tidsreiser.

Tidsreiser har noe spennende og eventyrlig ved seg. Hvem husker vel ikke brødrene Dahls tidsmaskin?

Denne forfatteren greier å bruke disse fenomenene svært så kreativt. Imponerende kreativt. I tillegg blir det fantastiske og absurde også troverdig fordi hun komponerer fantasien og realismen så godt i en helhet.

Hovedpersonene er Henry og Clare. Han reiser fram og tilbake i tid, og hun er hans tidbundne kjæreste.

Det er slik en vakker kjærlighet som beskrives mens tragedien males i bakgrunnen. For Henry dumper opp i farlige situasjoner - naken ligger han plutselig på bakken. Noen ganger blir han banket, og en gang holder han på å fryse ihjel.

Langt mer idyllisk er det når han dukker opp i en blomstereng ved Clares barndomshjem. Henry kommer til Clare iflere ganger i hennes barndom og oppvekst. Han vet at hun blir hans kjæreste og kone, hun aner det.

Jeg greier ikke å holde orden på årstall og hovedpersonenes aldre i denne boka. Og kanskje er ikke det så viktig heller. Det mer understreker kaoset enn det kompliserer.

Dette er en fabelaktig historie, og gripende. Jeg liker imidlertid enda bedre Mørkets symmetri og leken med mørket i den fortellingen. Uansett ønsker jeg meg flere bøker av det sære og fascinerende slaget fra Niffenegger.