For ikke lenge siden var jeg så heldig å vinne en bokpakke på bloggen Hysj! Jeg leser. Trukket ut som vinner blant mange av hennes lesere.
Glad var forbokstaven. Nå er to av bøkene lest. Den ene er Fred Uhlmans Forsoningen.
Hvordan oppsummere fra denne boka uten at den høres ganske ordinær ut?
Hva med dette anslaget: Hvor mye til tross kan det finnes og likevel oppstår et dypt vennskap?
Konradin begynner i Hans' klasse. De er 16, det er 1932 og vi er i Stuttgard, Tyskland. Hans' foreldre er av jødisk avstamning, Konradins er greve og grevinne. Og grevinnen er en stor beundrer av Adolf Hitler.
En av disse vennskapsforelskelsene oppstår. Der man gjør alt for å bli sett og likt. Kunsten - musikken og litteraturen - er en stor felles interesse hos de to unge.
Politikken kommer snikende inn i livene deres. Holdningene og handlingene til folk rundt dem endres dramatisk. Hva skjer med de to guttene som står i startgropen av livet? Tittelen antyder forsoning. Hvordan kan jeg ikke røpe.
Boka er kort og er lest på en time eller to. Inntrykket er dessto større.
Dette er en av mine absolutte favoritter. Den setter ord på det mellom menneskelige, vennskap og savn. Fantastisk!
SvarSlettJeg er så glad du likte den:-) Den er en av de beste bøkene jeg har lest. Den lille boka rommer så utrolig mye. Når jeg kommer over den kjøper jeg stadig flere utgaver som jeg kan gi bort fordi jeg mener at alle bør lese den:-)
SvarSlettJeg husker godt at Karin anbefalte denne boken og at en rekke bloggere leste den i etterkant og var like glødende i sine omtaler. Forsoningen er en bok jeg derfor har bestemt meg for å lese en vakker dag :)
SvarSlettSå morsomt at denne boka har fått sin renessanse. Til å være skrevet i 1960 så er det forbausende mange som har lest denne i år, inklusiv meg selv. Til forskjell fra de fleste bokbloggerne så grep ikke boka meg så sterkt. Kanskje fordi jeg er noe mettet på bøker fra 2.verdenskrig, jøder og vennskapsforhold på kryss. Det er imidlertid en god bok, vel verd å lese!
SvarSlett