I løpet av noen timer har jeg lest Prableen Kaurs historie. Og den er gripende, sterk og dramatisk. Til å være 19 har hun opplevd mye og tatt et stort ansvar. Det er til å ta av seg hatten for. Ikke minst fordi Kaur selv tok på seg turbanen ut fra et religiøst standpunkt. Hun er så modig!
Kaur har skrevet mye i flere år, og hun skriver i boka at hun har drømt om å gi ut en diktsamling. I stedet ble det en oppvekstfortelling.
Hun skriver både om vanskelige år på skolen med massiv mobbing, om å finne en religiøs overbevisning og ikke minst et sterkt, sterkt politisk engasjement.
Som de fleste i Norge vet, var hun på Utøya den 22. juli 2001, og hun ble både en formidler og en som tok ansvar i tiden etterpå.
Forfatteren har bygd opp historien slik at den ikke bare berører, men også er spennende. Overlever bestevennen? Hvordan går det med søsteren? Hvordan kommer hun seg ut av barneskolens mobbehelvete?
Jeg har ikke lyst til å røpe mer av innholdet. Imidlertid har jeg behov for å slå fast at dette er en viktig bok. Den er et vitnesbyrd som representerer en ny, norsk generasjon meningsbærere. Jeg heier høyt!
Å, den boka snakket jeg med Gyldendal om i går og jeg har også lest om den. Jeg synes det høres ut som en sterk historie om en flott person. Frister. Hadde vi den på bordet i går?
SvarSlettJepsi. På bordet i går. Takk. ;-)
SvarSlettDen har jeg lyst til å lese :-) Spennende jente å følge med på fremover.
SvarSlettog kanskje noe å anbefale ungdommer også? Så bra at slike stemmer kommer frem
SvarSlettSå du plukket med deg den og lurte på hvordan den var, der fikk jeg svaret - så da får jeg nesten jakte på et eget eksemplar. ;)
SvarSlett